0
Hopp til hovedinnhold

Kvinner skal inn i økonomi- og teknologifagene

12.-13. mars arrangerer UiA sammen med Senter for likestilling, den årlige nasjonale nettverkskonferansen for likestilling i universitets- høgskolesektoren. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Likestillingsrådgiver Randi Øverland ved Universitetet i Agder.

Likestillingsrådgiver Randi Øverland ved Universitetet i Agder. 

– Universiteter og høyskoler bør være riktige steder for å ha likestillingen i orden. Slik er det dessverre ikke. Særlig ikke innen økonomi- og teknologifagene, sier likestillingsrådgiver Randi Øverland ved Universitetet i Agder.

I år er tittelen på konferansen «Talenter i spill». Her vil UiA og Senter for likestilling belyse utfordringene og se nærmere på hva som kan motivere kvinner for en karriere i disse fagene. De vil også jakte på gode ideer til hva institusjonene kan gjøre for å endre den skjeve kjønnsbalansen.

Arrangørene ønsker å samle alle som er interessert i, eller jobber med likestilling i høyere utdanning. Det gjelder både vitenskapelig og administrativt ansatte, og den er åpen for alle.

Menn og kvinner prioriterer ulikt

Curt Rice, professor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, er en av foredragsholderne. Han mener at det ikke er likestilling i akademia.  
Menn blir forfremmet i større grad enn kvinner. Både kvinner og menn diskriminerer kvinner. Menn rekrutterer menn, og kvinner rekrutterer også menn.

– Vi er nysgjerrige på forskerparet Tor og Hanne Stensola. De ønsker å være forskere i toppklasse, samtidig som de vil ha barn og familieliv. På konferansen skal de snakke om hvordan de løser situasjonen med karriere og familieliv når begge vil bli gode forskere, sier Øverland.

Forskning viser at kvinner og menn har samme planer for fremtiden når de går inn i en akademisk utdanning, men så fort de får barn skjer det noe.

– Forsker Mari Teigen sier at når det gjelder akademiske menn sin tidsbruk, selv etter at de har fått barn, ser det ut til at den ikke er forhandlingsbar. Menn ofrer ikke så lett karrieren sin på grunn av barn og omsorgsarbeid. Det er tydeligvis viktig for menn å bli ferdig med utdannelsen. Ofte får kvinner høre at det ikke er så farlig, de kan gjøre seg ferdig senere. Noen må ta ansvar for hjemmet, og da blir det ofte kvinnene, også i 2015, sier Øverland. Etter hennes mening, burde det være en selvfølge med en likefordeling. 

Likestilling i akademia og næringslivet

På konferansen vil man også se på sammenhengen mellom akademia og næringsliv, og hvordan denne forbindelsen med fordel kan brukes i rekrutteringen. Å ha dyktige kvinner i ulike toppstillinger handler også om forbilde-effekten. Jenter som velger teknologiske eller økonomiske fag, bør vite at mulighetene for både en akademisk karriere og en karriere i privat næringsliv er mulig. Arbeidsmarkedet er i endring og det er spennende muligheter med de nye nærings-phD-ene. 

Muligheter for UiA

– Ser vi på økonomi- og teknologi-fagene i høyere utdanning i Norge, er det ofte kun 20 prosent eller færre kvinner blant de vitenskapelig ansatte. Det er her vi finner den største skjevfordelingen. Det er et varsko om at noe må gjøres.

Flere jenter velger nå fag innen disse fagfeltene. Men det er fortsatt for få i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og i mange teknologi-bedrifter. I Kristiansand og i Vest-Agder er det få kvinner i ledelsen i større bedrifter. På UiA er det heller ikke noe å rope hurra for blant vitenskapelige ansatte, spesielt ikke innen økonomi- og teknologifagene. Slik er det i hele universitets- og høgskolesektoren.

– UiA er et forholdsvis nytt universitet. I år har vi fått 24 nye rekrutteringsstillinger. Det er vekst både i studenttall og i vitenskapelige ansatte. Dette er en unik anledning for en institusjon å sørge for riktig kjønnsbalanse.

Leter etter kvinnene

UiA har fått 4,5 millioner fra Norges Forskningsråds «Balanse-program». Disse skal blant annet brukes til «lete-komitéer». Målet er å få kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger der kvinner er sterkt underrepresentert. De finnes, men vi må finne dem. Det er kanskje særlig viktig å finne fram til kvinnelige stipendiater som har disputert, og motivere disse kvinnene til en videre karriere i akademia.

– Mange mener at stipendiater ikke skal rekrutteres fra den institusjonen de har tatt sin doktorgrad ved, fordi de skal ut å få erfaring fra nye miljøer. Men leter vi på andre UH-institusjoner, burde det være muligheter. Vi skal lete både nasjonalt og i utlandet. Det er ikke bare å lyse ut stillinger og så tro at det skjer noe, sier likestillingsrådgiveren.

Derfor er også nettverkskonferansen viktig. Mange av utdanningsinstitusjonene i Norge har de samme utfordringene.

– Vi skal skape nettverk på konferansen, dele erfaringer og gode ideer. Jeg regner med at alle institusjonene sender minst en eller to deltakere hver, avslutter Randi Øverland.

 

Tekst og foto: Anne Falch Skaran

Send studiet på mail