Kunstmaster med utviklende samarbeid
Master i kunstfag ved UiA gir deg mulighet til å utvikle dine kunstneriske evner og samarbeide med studenter på tvers av drama, musikk samt kunst og håndverk.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Camilla Arnesen legger siste hånd på verket med sine trekasser med gress.
En skuespiller sitter på scenen med ryggen mot salen. Men når han snakker ser publikum likevel munnen hans - for ansiktet projiseres på skuespillerens bakhode via kamera som filmer live i forestillingen.
Teaterstykket REM (Rapid Eye Movement) er en del av Christine Hellands (26) masteroppgave i kunstfag ved UiA. Fokus for masterprosjektet er bruk av live kameraer på scenen som et kunstnerisk virkemiddel i forestillingen. I tillegg til å skrive og regissere teaterstykket; og å være en av to fotografer på scenen, skriver Christine en masteroppgave som analysere produktet og prosessen.
- Jeg veksler mellom å ha på ulike hatter; kunstnerhatten og forskerhatten; og det er veldig utfordrende. Det er ingen gitte svar; jeg må finne ut av dette. Det er prosessen som er det sentrale, sier hun.
I teaterstykket REM projiseres bilder live på scenen. Her er det skuespillerens øye som projiseres på hans bakhode. Masterstudent og regissør Christine Helland filmer.
Det er ikke bare på skuespillerens bakhode det projiseres bilder. Bakteppe og andre elementer brukes også som live lerret i stykket.
Forestillingen skulle egentlig bare være en dokumentasjon på ulik bruk av kameraprojisering, men etter hvert i prosessen endret betydningen seg.
- Selve teaterstykket ble mer viktig som produkt, og det har vært interessant å analysere hvorfor, sier Christine som før masteren i kunstfag har en faglærerutdanning i drama, samt årsstudium i litteratur, film og teater. Hun arbeider også frilans som instruktør og regissør, i tillegg til å undervise i drama.
Gresset gror
Masteren i kunstfag ved UiA er tverrfaglig. Det betyr at studenter har bachelorbakgrunn enten fra drama, musikk eller kunst og håndverk. Det siste er tilfelle for Camilla Arnesen. 27-åringen fra Søgne, som går førsteåret i masteren, liker seg best i sløydsalen. Hun har snekret fire solide kasser og malt dem i friske farger. I tillegg til trearbeidet bruker hun gress som materiale og kunstnerisk virkemiddel. Gressfrø som spirer og som dermed skaper noe mer.
- Vanligvis slår vi gresset når det spirer og bruker det stort sett til å gå på. Jeg vil løfte fram det grønne gresset, ikke bare til å se på, men å være på!
Camillas kasser står nå i en barnehage i Kristiansand. De er i forskjellig lengde og høyde og er laget i åpne former slik at de ikke skal forhåndsdefinere hvilke leker som skal lekes. Oppi kassene har Camilla plantet gress.
– Kunsten skapes når barna oppdager gresset og finner sin måte å leke på, sier Camilla.
Samspill med en maskin
Drammenseren Nils Martin Haugfos (27) er trommeslager. Hans prosjekt er å utforske forholdet mellom en ekkoboks og seg selv som trommis. Teknikken kan minne litt om det Jarle Bernhoft er kjent for der han spiller inn hele melodisekvenser fra ulike instrumenter for så å sette dem sammen.
- Jeg gir kun en rytme til boksen og samspiller med den rytmen. Så kan jeg justere tempo i boksen og dermed skape nye mønstre, sier Nils Martin.
Han er inspirert av den amerikanske komponisten Steve Reich som på 60-tallet laget små mønstre som gjennom faseforskyvning ble repetert over lang tid og ga musikken meditative effekter. Som førsteårsprosjekt på masteren har Nils Martin laget en halvtimes konsert i fem deler.
- Hver del viser en ny måte å samspille med boksen. Det er kun små endringer og selv om det er trommer, så skapes det harmonier. Det er helt konge å holde på med, smiler han begeistret.
Trommis og masterstudent Nils Martin Haugfos samspiller med en ekkoboks og skaper slik nye musikalske uttrykk.
Nils Martin legger stor vekt på sin musikalske kvalitet som trommeslager i tillegg til det kunstneriske utviklingen. På studiet får han både trommefaglig og kunstnerisk veiledning.
- Jeg kan ikke bare sitte her og banke løs på en tromme for så å kalle det for kunst. Det blir ingen kunst uten håndverksmessig kvalitet i bunn, sier han.
Tverrfaglig og tverrestetisk
Studentene på Master i kunstfag har ulik bakgrunn. Noen kommer fra drama/teater, andre fra kunst og håndverk, mens andre igjen har musikk som fagfelt. I løpet av førsteåret arbeider de sammen og har en tverrfaglig gruppeeksamen.
- Vi lærer mye av å se hverandre ut fra våre egne fagfelt. Gi hverandre innspill og få respons tilbake, sier Camilla.
- Jeg inspireres av det tverrfaglige samarbeidet. Vi kommer tett på hverandre og kan se linjer og fellestrekk, selv om vi kommer fra vidt forskjellig bakgrunn, sier Nils Martin.