0
Hopp til hovedinnhold

Kunstig intelligens tar jobben som programvareutvikler

Inntil nylig var jobben som programmerer forbehold mennesker. Det kan snu nå. Hør mer i podkasten Game Over.

Foto av Morten og Maren i studio.
Er det på tide å ønske velkommen til en kunstig intelligent programmerer? spør Morten Goodwin og Maren Thormodsæter i podkasten Game Over.

I februar lanserte Google DeepMind et kunstig intelligent dataprogram som fungerer som en programvareutvikler. Algoritmen har fått navnet AlphaCode.

– AlphaCode kan sammenlignes med Google Translate, men isteden for å oversette mellom to naturlige språk, som norsk og engelsk, kan AlphaCode oversette fra en oppgavebeskrivelse til en programkode, sier Morten Goodwin.

Han er professor på Universitetet i Agder, og ekspert på kunstig intelligens.

Du kan høre hele episoden av Game Over her:

En ny skanse for kunstig intelligens

Kunstig intelligens er dataprogrammer som oppfører seg smart. Disse er ofte trent opp med massive mengder data. De siste årene har slike smarte programmer kommet som perler på en snor. Fra språkalgoritmer som kan uttrykke seg nærmest som mennesker, til metoder som hjelper leger å stille diagnoser.

Én yrkesgruppe har derimot fått få oppgaver automatisert: Programmereren. Helt til nå.

En programmerer, eller programvareutvikler, skriver programkode på et språk som datamaskinen kan forstå. Både nettsider, apper og programmer på datamaskinene våre er skrevet med programkode, og bak hver av disse ligger det ofte tusenvis av arbeidstimer.

– Det krever gode analytiske evner og mye erfaring for å bli en god programmerer. En liten feil kan ødelegge et ellers fantastisk dataprogram. Og inntil nylig var jobben forbeholdt mennesker. Er det på tide å ønske velkommen til en kuntig intelligent programmerer? spør Goodwin.

Store begrensninger

I simulerte programmeringskonkurranser gjør AlphaCode det bedre enn 41 prosent av de menneskelige deltakerne. Dette er vesentlig bedre enn noen algoritme har vært i nærheten av tidligere.

– Vi kan mate inn en oppgavetekst i AlphaCode, og algoritmen spytter ut programkoden. Eller nesten, da. For det er langt igjen før algoritmene er bedre enn mennesker, sier professoren.

For uansett hvor imponerende AlphaCode kan virke, har den store begrensninger.

De fleste dataprogrammer har tusenvis av linjer med kildekode. AlphaCode klarer knapt å lage programmer som har mer enn et par hundre linjer.

– Jo lengre programmene blir, jo mer mister AlphaCode fokus. Store programmer blir komisk klossete og latterlige dårlige, sier Goodwin.

Med på å endre verden

Algoritmen må også gjøre tusenvis av forsøk før den finner en programkode som fungerer, mens menneskelige programmere jobber systematisk gjennom en kode.

– De tallrike forsøkene AlphaCode må gjøre, minner mest om tankeeksperimentet med et uendelig antall aper som sitter med et uendelig antall skrivemaskiner, og som før eller siden vil skrive Ibsens samlede verker, sier Goodwin.

Han mener likevel at Googles nyvinning stiller seg i samme linje som en rekke andre imponerende intelligente algoritmer som nylig har gjort sin entre.

– Kunstig intelligens dukker opp som kraftige og imponerende verktøy i fagfelt etter fagfelt, og programmere er ikke de eneste som får hverdagen sin endret. Slik internett gjorde sitt inntog på 1990-tallet og mobilapper på 2010-tallet, ser vi kunstig intelligens brøyte seg seg frem og revolusjonere nye felt. Slik er den digitale verden i endring, sier Goodwin.