Kunstig intelligens fra UiA på teknologisk utstilling

Utstillingen er permanent og ble åpnet av H. M. Haakon i Oslo 7. april.

Blant de 350 gjenstandene på utstillingen er klaffetelegrafen fra 1908 eldst. Ole-Christoffer Granmos Tsetlin-maskin er yngst.

– Dette er veldig gøy. Det er en utstilling som ikke bare ser bakover, men viser hvilken betydning kunstig intelligens kan ha i fremtiden, sier professor Ole-Christoffer Granmo, ved Universitetet i Agder (UiA).

Granmo leder UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) og står bak utviklingen av Tsetlin-maskinen som første gang ble lansert i 2018.

Tsetlin-maskinen er basert på logikk. Ole-Christoffer Granmo vil den skal være gratis og funger som en motvekt mot den typen kunstig intelligens de store teknologigigantene bruker.

Da han lanserte oppfinnelsen sa Granmo at oppfinnelsen var et banebrytende gjennombrudd for kunstig intelligens dersom ny forskning bekreftet hans funn. I dag har forskere fra hele verden bekreftet at Tsetlin-maskinen er enklere og mer presis enn bruk av kunstig intelligens uten såkalt dyplæring (deep learning).

Tsetlin-maskinen er ikke en maskin. Den er en kode for kunstig intelligens. På utstillingen er den representert av en nylaget datachip, og presenteres slik av Norsk Teknisk Museum:

Tsetlin-maskinen er ikke en maskin, men en logisk kode for opplæring av en kunstig intelligens i en datamaskin. Altså, en maskinlæringsalgoritme. Det revolusjonerende med Tsetlin-maskinen er at den er baserer seg på logikk i motsetning til tallbasert maskinlæring. Det gjør den raskere, mer kostnadseffektiv og mer tilgjengelig. Chipen anvendes i dag til ulike oppgaver innen blant annet helse, finans og forskning.

Basert på logikk

– Tsetlin er basert på logikk og representerer noe helt nytt innen kunstig intelligens. Tsetlin-maskinen forkaster kunstig intelligens med deep learning som Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft benytter seg av, sier Granmo.

Kunstig intelligens fra de fem teknologigigantene teller bare forekomster av ulike fenomener. Men den kan ikke forklare hvorfor for eksempel kvinner og mørkhudete alltid ender nederst på alle rankinger.

– Grunnen er kort sagt at den typen kunstig intelligens bare viser statistikk og overflatisk korrelasjon. Den kan ikke vise sammenheng og gi forståelse, sier Granmo.  

Slik beskriver han de store aktørenes bruk av kunstig intelligens med dyplæring:

– Det er en metode for maskinlæring som trenes til å gi rett svar ved å fininnstille millioner av justerbare parametre. Antallet parametre og sammenkoblingene mellom dem blir så innfløkte at utregningene ikke gir mening for mennesker. Svaret som regnes ut kan dermed ikke forklares. Fordi man mangler innsyn kalles metoden for en sort boks.

Demokratisk teknologi skal erstatte papegøyeteknologi

Granmo kaller kunstig intelligens med deep learning for papegøye-teknologi. Det er han ikke alene om. Blant forskere er det blitt et vanlig kallenavn. Selv vitenskapelig ansatte i Google har sluttet seg til kritikken mot de store aktørenes papegøye-teknologi, og har deretter blitt oppsagt.  

– Papegøyen kan herme, men ikke forstå, sier Granmo.

Han har sett seg lei på at de ledende teknologiaktørene utvikler en ekstremt kostbar og ressurskrevende teknologi. I tillegg eies den eksklusivt av de store aktørene. Granmos visjon er at Tsetlin-maskinen skal være en motvekt.

– Tsetlin-maskinen skal være demokratisk kunstig intelligens. Den er gratis, og alle kan ta den i bruk. Den viser sammenheng og kan etterprøves vitenskapelig. Det kan ikke gigantenes kunstige intelligens fordi den er altfor omfattende til at et menneske kan forstå den, sier han.

På nettet ligger Granmos innføringsbok til Tsetlin-maskinen til fri bruk.

Utstillingen bruker kunstig intelligens

Førstekonservator Henrik Treimo ved Norsk Teknisk Museum er kurator for utstillingen som har fått tittelen I/O, som står for input/output.

– Visjonen for utstillingen er at folk skal lære om tele- og datateknologi som har bidratt til å forme samfunnet vårt i fortid og nåtid, og som vil bidrar til å prege oss også i årene fremover, sier Treimo.

Han ser for seg at utstillingen skal være en arena for refleksjon og dialog om viktige temaer knyttet til tele- og datahistorien. ­Utstillingen drives av kunstig intelligens. De besøkende får personlig guiding av kunstig intelligens etter at de har svart på noen spørsmål.

– Ut fra det den enkelte svarer, blir det gitt guiding fra gjenstand til gjenstand som den kunstige intelligensen mener vedkommende er interessert i. Når man endrer preferanser, endres også den løypa den kunstige intelligensen legger opp for deg, sier Treimo.