0
Hopp til hovedinnhold

Kunnskapsdepartementet utsetter innføring av lov etter kritikk fra Handelshøyskolen ved UiA

Kunnskapsministerens nye lovforslag for private barnehager vil føre til mer byråkratisering og massive utgifter.

Bilde av Geir Haaland.
Universitetslektor Geir Haaland ble overrasket da han leste lovforslaget til Kunnskapsdepartementet.

Det sier Geir Haaland, universitetslektor og statsautorisert revisor ved Handelshøyskolen ved UiA. Nå har Kunnskapsdepartementet utsatt implementeringen av loven for å utrede Haalands alternative forslag.

– Det har vært skrevet mye om såkalte velferdsprofitører, og Kunnskapsdepartementet har et ønske om å gjøre det enkelt å få innsyn i de enkelte private barnehagers regnskap. Nå har det blitt foreslått at alle skal organiseres som egne rettssubjekt, sier Haaland.

100.000 per barnehage

I praksis vil det si at alle private barnehager organiseres som aksjeselskap. I dag finnes det en del store private barnehagekjeder i Norge. Læringsverkstedet eier for eksempel mer enn 200 barnehager landet rundt, men alle barnehagene er bare ett aksjeselskap. Hvis loven blir endret, og alle barnehager må bli egne aksjeselskap, vil det påføre en merkostnad på ca. 100.000 kroner per barnehage. Læringsverkstedet vil plutselig bestå av mer enn 200 aksjeselskap, med alle kostnadene det medfører.

– Da vil hver eneste private barnehage i Norge måtte levere eget regnskap, revidert av revisor, ha eget styre som også skal ha møter og godtgjørelse, og egne avtaler mellom alle selskaper i kjedene. Rundt 30 - 40 prosent av dagens 3000 private barnehager ville blitt nødt til å omorganisere seg, og da snakker vi om 100 - 120 millioner kroner i året. Dette er penger som ellers kunne ha blitt brukt på oppussing, drift og annet som kommer barna til gode, sier Haaland.

Haaland og dekan Kristin Wallevik sendte inn høringssvar til Kunnskapsdepartementet om saken, og Haaland skrev også et innlegg i Dagens Næringsliv om dette. Da fikk han svar fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som lurte på hvor Haaland hadde sine tall fra. Haaland svarte at tallgrunnlaget kom fra ministerens eget høringsnotat.

Enklere løsning

Haaland presenterte også sitt alternative forslag i et innlegg i samme avis, som Kunnskapsdepartementet nå undersøker.

– Alle private barnehager i Norge leverer allerede resultatregnskap hvert år. Dette er en del av statistikk-rapporteringen BASIL, som gir nøkkeltall for barnehagene. Disse kan også legges ut på nettsiden barnehagefakta.no, for å sikre foreldres innsyn i deres barnehages drift. Da ivaretar du innsynet uten å påføre barnehagene flere millioner i kostnader, sier Haaland.

Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen i Høyre spurte kunnskapsministeren om saken, og fikk blant annet dette svaret:

– Departementet vil sette ut et oppdrag som skal undersøke i hvilken grad utvidet BASIL-rapportering kan ivareta de samme hensynene, og evt. foreslå alternativer som kan utgjøre egnede alternativer til departementets forslag. Etter at en slik utredning foreligger vil departementet vurdere spørsmålet på nytt, og komme tilbake til Stortinget, svarte Sanner.