Kritisk til bibelvitenskapen bak den nyeste bibeloversettelsen
Bibeloversettelsen fra 2011 er ikke blitt den ord for ord-oversettelsen den var markedsført som. Morten Klepp Beckmann mener Bibelselskapet har gjort seg til tekstens herre og er formynderske overfor bibelleserne.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
– De bibelske tekstene må forstås på sine egne historiske premisser og respekteres ut fra sin opprinnelsessituasjon, sier Morten Klepp Beckmann.
– Tekstene om Jesus i Bibelselskapets oversettelse fra 2011 er ikke basert på bibelvitenskapelig grunn, men er overstyrt av ideologi og dogmer som ble utformet tre-fire hundreår etter at bibeltekstene ble skrevet.
Det sier Morten Klepp Beckmann. Han disputerte 7. desember ved Universitetet i Agder (UiA) med den første doktoravhandlingen om norske bibeloversettelser.
Doktoravhandlingen er en vitenskapelig framstilling av hvordan en norsk bibeloversettelse blir til, og gir leserne innblikk i hvilke underliggende interesser og hensyn som er med og styrer en oversettelsesprosess.
Forskningsmetoden er såkalt triangulær. Det betyr at Beckmann utnytter tre metoder for å belyse problemstillingen fra ulike sider.
- 1 Analyse av tekstprosessen i oversetterarbeidet
- 2 Intervjuer av oversettere og andre viktige aktører knyttet til oversettelsen av Bibel 2011 og
- 3 Analyse av sammenheng og eventuelt teologiske føringer på utvalgte tekster og sammenlignet med kildeteksten
Avhandlingen heter Bibelselskapets kristologi, Ideologi og oversettelse, ogdreier seg om Jesus-bildet som kommer fram i Bibelskapets oversettelser fra 1959-2011. Det vil si disse tre bibelutgavene: Det nye testamente oversatt for ungdom (1959), Bibelen (1978) og Bibelen (2011).
Nærlest tekstutvalg
Beckmann har forsket på hvordan ulike interesser og hensyn påvirker bibeloversettelsene. Den ferske doktoren presiserer at han ikke har forsket på hele Bibelen. Han har nærlest utvalgte tekster fra Det nye testamente om Jesus Kristus og tekster fra Det gamle testamente som leses profetisk om Kristus.
De utvalgte tekststedene er hentet fra Ordspråkene, Johannes´ evangelium, Paulus´ brev til romerne, Paulus´ brev til kolosserne og Johannes åpenbaring. Hensikten har vært å finne ut om det ligger en bestemt lære om hvem Jesus Kristus er (kristologi) til grunn for oversettelsene av disse tekststedene.
– De bibelske tekstene må forstås på sine egne historiske premisser og respekteres ut fra sin opprinnelsessituasjon, sier Beckmann.
Markedsført som ordrett
Bibeloversettelser følger tradisjonelt to ulike oversettelsesprinsipper. Det ene er å oversette tekstens mening (idiomatisk oversettelse), mens det andre er å oversette tekstens form ord for ord (konkordant oversettelse).
Det var stor oppmerksomhet rundt Bibelselskapets nyutgave av bibelen i 2011. Oversettelsene fra 1959 og 1978 var gjennomført etter idiomatiske oversettelsesprinsipper, mens Bibelselskapet markedsførte 2011-utgaven som en ord for ord-oversettelse. Den skulle være mer i samsvar med originaltekstene enn tidligere utgaver.
For å sikre godt språk i den nye bibelutgaven var flere norske forfattere hyret inn som konsulenter. Blant dem var Karl Ove Knausgård, Paal-Helge Haugen og Håvard Rem.
Dermed var Bibelselskapet rigget for å gjennomføre en ny bibeloversettelse tuftet både på litteraturvitenskapelig og bibelfaglig kompetanse.
Overstyrt av ideologi
– Min forskning viser at Bibelselskapet ikke har klart å gjøre det de sa de skulle gjøre, nemlig å lage en bibeloversettelse som er mer tro mot grunnteksten enn tidligere utgaver. Bibelen 2011 avgrenser tekstene om Jesus i én mening og stenger dermed for de fortolkningsmulighetene som ligger i originaltekstene, sier Beckmann.
Beckmann trekker fram Kol 1,15 som eksempel. Bibelvitenskapelige forskere er enige om at dette tekststedet er flertydig på om Jesus beskrives som en del av skaperverket. I Bibel 2011 er meningsmangfoldet blitt borte til fordel for én mening, og den meningen samstemmer med det som senere ble dogmet om Kristus som sann Gud.
– Oversetterne lukker teksten mot de flertydigheter som finnes i originalteksten, slik det ble gjort i 1978 og 1959. Om det er bevisste eller ubevisste teologiske føringer som ligger bak oversettelsene, blir resultatet det samme: Teologisk ideologi overstyrer det bibelvitenskapelige. En bibelvitenskapelig tilnærming innebærer å fortolke ordene og ikke la tradisjonen overstyre oversettelsen, sier Beckmann.
Flertydig er blitt éntydig
Beckmann mener oversettelsene av Ordsp 8,22; Joh 1,18; Joh 8,42; Joh 13,3; Joh 16,27-30; Joh 17,8; Rom 1,4; Rom 9,5; Kol 1,15 og Åp 3,14 har gjort de flertydige grunntekstene entydige. Dessuten blir de gjort mer oppbyggelige enn det er dekning for i grunnteksten. Oversettelsene samsvarer da med den læren om Kristus som først kom 300-500 år senere.
– Det som var flertydig i 1978 er lukket, det er gjort entydig og oppbyggelig i 2011 for å stemme overens med en bestemt bibel- og kristusforståelse, sier han.
Beckmann mener Bibelselskapet har gjort seg til tekstens herre og er formynderske overfor leseren.
– Bibelselskapet har valgt én tolkning for leseren og leserne får ikke med seg grunntekstens flertydighet. Det er formyndersk. Bibelvitenskap er respekt for teksten i dens historiske og kulturelle sammenheng. Det innebærer for eksempel at du ikke kan la nye dogmer overstyre gamle tekster slik Bibelselskapet har gjort. Kirkemøtenes teologi fra 300-500-tallet skal ikke legge føringer på tekster som er skrevet fram til rundt 100 år etter Kristus, sier Beckmann.
Han er klar på at tekstene som handler om Jesus i Bibeloversettelsen fra 2011 ikke er blitt den ord for ord-oversettelsen de var ment å bli.
– Istedenfor en bibeloversettelse som åpner opp for grunntekstens flertydighet, har vi fått en bibel som lukker teksten og presenterer ett syn på Jesus, mens det i grunnteksten ligger flere, sier Beckmann.