0
Hopp til hovedinnhold

Koronatiden kickstarter ny undervisningsvirkelighet

Universitetet i Agder blir aldri det samme etter denne vårens digitale revolusjon.

UiA-skiltet, foto
Det uvanlige er i ferd med å bli vanlig. Unntaket er i ferd med å bli normalen, skriver artikkelforfatteren.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 12. april

UiA har stengt og gått i unntaksmodus på ubestemt korona-tid, skriver min kollega, professor Oddgeir Tveiten i en kronikk i Fædrelandsvennen her om dagen. Ja, vi er i unntaksmodus, men selv om campusene våre er stengt, er vi høyst oppegående.

All undervisning foregår nå digitalt, og så godt som alle eksamener skal foregå digitalt. Vi er også på god vei ut av unntaksmodus. I løpet av tre uker har vi endret hele vår virksomhet. Vi har byttet ut forelesningssal og klasserom med det digitale klasserommet.

Det uvanlige er i ferd med å bli vanlig. Unntaket er i ferd med å bli normalen.

Ved UiA er endringene godt støttet av de vitenskapelig ansatte, en velfungerende IT-stab og en studieadministrasjon som fra hjemmekontor legger til rette teknologi, programvare og opplæring for ansatte og studenter.

Ingen kunne forutse denne voldsomme endringen, men på UiA var vi godt rustet til å håndtere den. Flere av våre vitenskapelig ansatte underviser om dette og forsker på ikt, cybersikkerhet og kunstig intelligens. I tillegg har vi et eget forsknings- og utviklingsprosjekt ved lærerutdanningen – ProDIG-prosjektet, Profesjonsfaglig digital kompetanse for studenter og lærerutdannere i grunnskoleutdanningen – som nettopp dreier seg om hvordan man best mulig kan undervise digitalt.

Våre ansatte har jobbet på spreng de siste ukene for å sørge for at vårens digitale eksamen blir like trygg og av like god kvalitet som før, selv om den gjennomføres på en ny måte. Det er grunn til å tro at mange av endringene vi nå ser, er kommet for å bli. Kanskje vil vi se at troen på skriftlige skoleeksamener som den eneste og beste metoden for å teste kunnskap vil endres.

Tveiten skriver i sitt innlegg at det nå blir viktig å drøfte grunnleggende spørsmål om hva læring egentlig er i en digital tidsalder. Dette er UiA i full gang med, og selv sitter jeg på vegne av universitetet i to nasjonale utvalg som diskuterer dette.

Arbeidsgruppen Ny digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren skal utarbeide en nasjonal strategi for vår sektor. Viktige temaer er etikk og personvern, datadeling, ikt-kompetanse, kultur, forskningsorganisering, kunstig intelligens, undervisning, arbeidsliv og samfunn.

På vegne av vårt nasjonale Senter for fremragende undervisning – Senter for forskning, innovasjon og koordinering av matematikkundervisning (MatRIC) – sitter jeg også i en nasjonal arbeidsgruppe som skal identifisere tiltak for å få et løft i pedagogisk bruk av digital teknologi i utdanningen. Arbeidet skal blant annet dokumentere god praksis på digital undervisning og læring som gir lærere, studenter og ledelse bedre innsikt i selve læringsprosessen.
De siste ukene gir viktige erfaringer å ta med seg inn i dette utvalgsarbeidet. Arbeidsløsheten brer om seg og nå må vi bruke digitaliseringsverktøy til å gi nye grupper etter- og videreutdanning. Vi må høste erfaringer og lære av dagens fjernundervisning slik at flere kan ta utdanning uten å måtte samles i vanlige klasserom.

Etter påske vil UiAs pedagogiske miljø gjennomføre en kartlegging blant våre studenter. Det er viktig for oss å finne ut hvordan studentene opplever den digitale undervisningen som nå gjennomføres. Studentenes svar tar vi med oss når vi planlegger videre forskning og undervisning, og i vår egen digitaliseringsstrategi som vi nå er i gang med å utvikle.

Tveiten spør i sin artikkel hva som skjer når korona-epidemien legger seg? Hva har vi lært, og hva setter oss i stand til å utvikle nye læringsformer og kunnskapsutvikling? Hvordan kan vi styrke våre digitale ferdigheter? Og hvordan tar vi vare på de verdiene og den kulturforståelsen som vektlegger det å møtes, være sammen og lære sammen?

Sammen skal vi besvare spørsmålene, stille nye spørsmål og finne gode løsninger i tiden framover. Mange miljøer på UiA har nemlig høy kompetanse innen digitalisering. Tveitens forskningsinitiativ Future Learning Lab er et av disse.

Jeg har drevet digital undervisning i mange år. Min viktigste erfaring er at god læring er avhengig av dialog mellom student og foreleser. Det er en stor utfordring i det digitale klasserommet.

Over hele landet og i verden for øvrig, høstes det nå erfaringer på hvordan digital undervisning kan brukes på best mulig måte. Våre undervisere kommer til å ta med seg gode erfaringer tilbake i det ordinære klasserommet, og vil få flere undervisningsmetoder å spille på. Det vil komme studentene til gode.

Så får vi bruke teknologien der hvor vi ser at den bidrar til bedre læring og være bevist på når vi ikke skal bruke den. Jeg er sikker på at koronatiden i framtiden blir sett på som et vendepunkt i hvordan vi ser på, og utøver vår undervisning.

Men selv om mye blir digitalisert i tiden framover, vil fremdeles ansatte og studenter møtes på Campus, ha fysisk kontakt og være i et læringsmiljø preget av samtale ansikt til ansikt mellom mennesker.