0
Hopp til hovedinnhold

Koronasmitten i store norske byer stiger igjen

Etter en kort periode med nedgang, vil koronasmitten igjen stige i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand i juni.

Kristiansand sentrum fra luften, foto
– Våre prediksjoner viser høyere smittetall i Bergen, Kristiansand og Trondheim i dagene fremover. Dessverre er ikke disse byene blant de prioriterte kommunene som får flere vaksinedoser, skriver kronikkforfatteren, som har vært med å lage en trendanalyse for koronasmitte, basert på kunstig intelligens. Foto: Morten Torjussen.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 27. mai.

Pandemien er ikke over. Vår analyse viser at pandemien om noen dager vil stige til samme nivå som i februar 2021, det vil si med cirka 630 smittede per uke i Oslo og 120 i Kristiansand.

Den endringen myndighetene varslet om vaksinestrategien onsdag 19. mai, kommer antakelig for sent til å endre på dette.

Vår trendanalyse for koronasmitte, basert på kunstig intelligens, forutsier at antallet bekreftede tilfeller i større kommuner som Oslo og Kristiansand vil øke de kommende dagene etter en kort periode med fallende antall.

Vår modell bruker data fra alle bekreftede koronatilfeller i Norge frem til i dag og korrelerer infeksjonstrenden med vaksinasjonsprogrammet Norge har fulgt siden desember.

Når vi sammenligner resultatene modellen gir med trenden i nye smittetilfeller de siste dagene, predikerte modellen med nesten 80 prosent nøyaktighet.

Analyseresultater viser at utdelingen av vaksiner kunne vært bedre fordelt mellom kommunene de siste månedene. De største byene med høy smitte, skulle fått flere doser. Små steder skulle fått færre.

Analysen er del av et koronarelatert forskningsprosjekt, kalt CONTRA, finansiert av Norges forskningsråd.

Analysen avslører at situasjonen vil forverres hvis ikke vaksinene omfordeles og vaksinasjonseffektiviteten drastisk øker, eller ved at de strenge tiltakene gjeninnføres i større kommuner.

Vaksinasjonseffektivitet er direkte knyttet til vaksinestrategi. Imidlertid har grunnlaget for valg av vaksinestrategi i Norge hittil vært uklart, siden det ikke har blitt åpent kommunisert.

Som del av den nye fordelingsplanen helseministeren annonserte 20. mai, vil Larvik for eksempel være blant kommunene som får færre doser. Larvik har imidlertid nylig hatt en smitteøkning og registrert rekordmange tilfeller. Videre vil alle Larviks nabokommuner være blant de 23 kommunene som ikke må gi fra seg vaksinedoser.

Folkehelseinstituttet (FHI) kan trolig benytte tre hovedstrategier for å fordele og levere koronavaksiner i Norge: Proporsjonal fordeling basert på (1) den totale befolkningen i kommuner/fylker, (2) kommunenes sårbarhetsindeks, og (3) prediksjoner for hvilke kommuner som vil rammes hardest.

Ifølge offentlig tilgjengelig informasjon på FHIs nettside, antar vi at tilgjengelige vaksiner hovedsakelig er tildelt basert på strategiene (1) og (2), der det er lagt vekt på en jevn vaksinefordeling.

Våre analyseresultater viser imidlertid at en strategi basert på jevn vaksinefordeling ikke effektivt ville kunne dempe det høye smittetrykket i enkelte større kommuner. Det er selvsagt avveininger mellom effektiv og rettferdig vaksinefordeling. Ønsket om en mer effektiv vaksinasjon er sannsynligvis hovedårsaken til den nylig annonserte planen for vaksinefordeling.

Hyppige endringer i vaksinasjonsplanen de siste to månedene viser at folkehelsemyndighetene i Norge vakler mellom rettferdig og effektiv vaksinering.

Offentlig tilgjengelige tall over bekreftede smittetilfeller viser at siden den offisielle startdatoen for vaksinering i Norge (27. desember 2020), er mange nabolag i Oslo hardest rammet og hatt hundrevis av koronatilfeller om dagen.

Imidlertid har små kommuner med færre enn 10 koronatilfeller totalt (f.eks. Utsira) en større andel vaksinerte enn hardt rammede områder. Per 20. mai var 34,4 prosent av innbyggerne på Utsira fullvaksinert, mot 13,5 prosent i Oslo.

Våre analyser, hvor vi ser på sammenhengen mellom vaksinasjon og nye bekreftede tilfeller i Oslo, viser at effektiv vaksinefordeling kan redusere høye smitterater. Mens Oslo kunne motta flere vaksinedoser og doble vaksinasjonshastigheten, er det også enkelte forskere som diskuterer om fokuset på eldre i starten av vaksinasjonskampanjen var en like effektiv strategi som det ble anslått. De viser til flere nye varianter av covid-19 som tydeligvis sprer seg raskt blant yngre aldersgrupper.

Etter en storstilt vaksinasjon av eldre, bestemte FHI seg for å vektlegge befolkningstette områder for å redusere sannsynligheten for høye infeksjonsrater. 9. mars 2021 annonserte FHI at kommuner med høyt smittetrykk, deriblant Oslo, skulle prioriteres for mottak av vaksiner.

Selv om det var meningen at Oslo skulle få 20 prosent flere doser enn andre kommuner, ligger byen fortsatt i dag under landsgjennomsnittet for antall vaksinerte. I henhold til den nye omfordelingsplanen som ble offentliggjort 20. mai, vil Oslo motta 40 prosent flere vaksiner. Dette er et godt tegn, siden analysen vår viser en økende trend for denne kommunen i nær fremtid.

Våre prediksjoner viser imidlertid også høyere smittetall i Bergen, Kristiansand og Trondheim i dagene fremover. Dessverre er ikke disse byene blant de prioriterte kommunene som får flere vaksinedoser. Dette betyr antakelig at vaksinasjonstempoet blant yngre aldersgrupper i disse byene heller ikke vil endre seg.

Vi forstår at en av årsakene kan være begrenset tilgang til vaksiner. Men en kan undres på om folkehelsemyndighetene bruker prediksjonsmodeller som grunnlag for beslutninger om vaksinefordeling, gitt den begrensede vaksineforsyningen?

Hvis bakgrunnen for beslutninger om vaksinefordeling ble offentliggjort, ville det hjelpe folk å forstå situasjonen og tilpasse seg raskere. Videre ville det gjøre det enklere for forskere å analysere eller spore beslutninger knyttet til koronapandemien. For folkehelsemyndighetene ville slike studier muliggjøre bedre beredskap i fremtidige pandemier.