0
Hopp til hovedinnhold

Klankultur i sørlandskommunene

Fagtidsskriftet Kommunerevisoren slår fast at klankultur dominerer i sørlandskommunene. Artikkelen er et resultat av masteroppgaven til to studenter på UiAs etter- og videreutdanning.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Artikkel i Kommunerevisoren.

Artikkelen i Kommunerevisoren har Anne Helene Grunni-Hellestrand og Wiggo Nordskag skrevet med utgangspunkt i masteroppgaven på UiA.

De to brukte ett år på oppgaven, som var avslutningen på masterutdanningen i kommunal ledelse. En utdannelse som var sponset av arbeidsgiver og er tatt på deltid ved siden av full jobb.

– Det ble mange lange kvelder, og jobbing i helger og ferier, men det var veldig gøy og lærerikt. Nå tenker jeg tilbake på det med stor glede, sier Anne Helene Grunni-Hellestrand.

Hun jobber i Agder kommunerevisjon og skrev oppgaven sammen med Wiggo Nordskag fra Kristiansand kommune. Artikkelen blir også publisert i Kommunal Økonomi.

Klankultur dominerer

Hovedfunnet i oppgaven er at såkalt klankultur dominerer, det vil si en kultur er mer rettet mot samarbeid, deltakelse og enkeltmennesker, enn for eksempel en hierarkikultur, som er langt mer byråkratisk.

– I en klankultur vil jeg si at mennesket blir ivaretatt, hvor lederen legger til rette for gode, mellommenneskelige forhold og utvikling av enkeltmennesker, sier Grunni-Hellestrand.

Det var imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Selv i nabokommuner med regionsamarbeid kan forskjellene være store, noe hun tror er viktig å ta hensyn til ved eventuelle kommunesammenslåinger.

– Vi må ikke bare se på befolkning og geografi, forskjeller i organisasjonskultur er også en faktor som må tas hensyn til. Selv om vi fant en overvekt av klankultur, er andre kommuner langt mer byråkratiske. Hierarkikultur var det nest vanligste, sier hun.

Kartleggingen ble utført på ledernivå, hvor rådmennene og deres stab var utgangspunkt for undersøkelsen.

– Kulturen deres er veldig viktig fordi det smitter nedover i organisasjonen, sier Grunni-Hellestrand.

Rådmennene ble også spurt om hva slags kultur de ønsker, og her er det gjennomgående at de ønsker større grad av innovasjon og utvikling (adhokrati).

Utviklende studie

Grunni-Hellestrand jobber med revisjon av kommuner og kommunale selskaper på Agder. Hun er svært glad for at arbeidsgiver gav henne muligheten til å ta mastergraden ved UiA.

– Studiet gjør at man får en bedre forståelse av offentlig sektor. Både metode og teoretiske fag var veldig lærerikt. For meg som er revisor, var det også en hyggelig avveksling å jobbe med noe annet enn tall, sier hun.

Hvilke erfaringer tar du med deg videre?

– Særlig metodetenkningen og arbeidet med masteroppgaven lærte meg mye om bruk av teori og vitenskapelig metode, sier Grunni-Hellestrand.

Tekst: Morten Rosenvinge