0
Hopp til hovedinnhold

Kjører helsesjekk på norsk økonomi

Trenden i USA er at flere bransjer blir dominert av et fåtall store bedrifter. Førsteamanuensis Kjetil Andersson på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder vil sjekke om denne monopoliseringstrenden er den samme i norsk økonomi.

Illustrasjonsbilde. Foto: Stein Henningsen

— I utgangspunktet tror jeg ikke det, men det vil være interessant å få tall og statistikk for å følge med på hvordan vi ligger an sammenlignet med internasjonale trender, sier Andersson.

Han leder forskningsgruppen Competition, networks and institutions (CNI), som foruten Andersson består av professor Jochen Jungeilges og førsteamanuensis Daniel Goller, også de fra Handelshøyskolen ved UiA.

Forskerne skal studere bedrifter innen store bransjer som industri, varehandel, transport, finans og forsikring, kultur og underholdning og primærnæringene.

— Vi skal gå gjennom hundrevis av bedrifter og bransjer, sier Andersson, som i disse dager venter på tall og statistikker fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Obamas monopolrapport

Barack Obama fikk i sin presidentperiode en rapport som viste at stadig flere bransjer i USA ble konsentrert om færre bedrifter. Flere bransjer viste åpenbare monopoliseringstendenser og de siste årene har det vært en økende bekymring blant samfunnsøkonomene for denne trenden.

— Hvis vi har samme trend i Norge, betyr det at konkurransen i markedet ikke virker etter hensikten. Fram til nå, har det vært få forskningsprosjekter som har gjort systematiske observasjoner og undersøkelser av en eventuell monopoliseringstrend i Europa, sier Andersson.

Google, Amazon og Facebook er blant de internasjonalt store og mest kjente bedrifter med dominerende markedsmakt. Andersson understreker derimot at monopoliseringstendensen gjelder for flere enn de teknologiske bransjene, og peker blant annet på bransjer som finans, transport og varehandel. 

— I USA er trenden tydelig i flere sektorer og det er et gjennomgående trekk i økonomien. Tendensen har særlig skutt fart fra 2000-tallet, sier Andersson.

Globalisering og monopolisering

Anderson trekker fram tre mulige forklaringer på denne utviklingen: teknologi, globalisering og slepphendt håndheving av konkurranselover og -regler.   

— Globalisering har gitt større markeder, men ikke nødvendigvis flere tilbydere. Snarere har de største bedriftene blitt mer dominerende. Utviklingen i USA har også vist at offentlige myndigheter har vært for slepphendte med håndheving av konkurranseloven. Næringslivet har rett og slett ikke vært strengt nok regulert, for eksempel ved at stadig flere bedrifter får lov til å slå seg sammen, sier Andersson. 

Dårlig for samfunnet

Ifølge forskeren er det nærmest en økonomisk lov at bedrifter arbeider for å oppnå så stor markedskontroll at de blir dominerende og får et midlertidig monopol. 

Førsteamanuensis Kjetil Andersson

Førsteamanuensis Kjetil Andersson på Handelshøyskolen ved UiA skal finne ut om norsk økonomi viser tegn til den typen monopoliseringstendens som preger USA.

— Dette er helt i orden. Det er også i samfunnets interesse så lenge bedriftene oppnår dette ved å være særlig dyktige til å produsere og utvikle de produkter og tjenester de tilbyr. Men langvarige monopoler med store og dominerende bedrifter som beskytter sin posisjon og hindrer konkurranse med ulike midler, er dårlig for samfunnet i det lange løp, sier Andersson.

Forskeren viser til klassisk økonomisk teori som sier at monopoler er dårlig for konsumenter og samfunnet for øvrig. Nye bedrifter får ikke etablert seg i monopoliserte markeder, og det fører igjen til ineffektiv og ensidig fordeling av kapital. Dermed må vanlige folk betale mer for varene og tjeneste de kjøper. 

 Fordelene med fri konkurranse og en sunn økonomi forsvinner når enkeltbedrifter oppnår langvarig monopol og politikerne ikke klarer å regulere nærings- og finanslivet på en hensiktsmessig måte, sier Andersson. 

Send studiet på mail