0
Hopp til hovedinnhold

Kjære alle sammen - studenter, kollegaer og venner av UiA.

Tre og et halvt år er gått og jeg kan takke av som rektor ved Universitetet i Agder. Fra høsten er jeg tilbake som professor og gleder meg til å ta fatt på forskning, undervisning og veiledning.

I dette brevet vil jeg fortelle om tre ting jeg er spesielt stolt av at vi har oppnådd sammen. Det er samskaping, teamspirit og arbeidet mot mobbing og trakassering. Og så har jeg tre ønsker for UiA videre. De handler om mangfold, læring hele livet og å bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål om god utdanning for alle.
 
Jeg er stolt av vår strategiprosess som involverte så mange. Sammen utviklet vi vår visjon Samskaping av kunnskap og nå brukes samskapingsbegrepet over hele regionen. Sammen kom vi gjennom en spennende og utfordrende prosess og det har gitt resultater.

  1. Vi har startet et Senter for læring og undervisning som tar opp i seg LUF-strategien (Læring og utdanning for fremtiden).
  2. Vi har åpnet CoLab, etablert samskapingsbaserte studieemner og vi har stort fokus på praksis i utdanningene. Her må vi være tydelige på hva vi har fått til, noe NOKUTs leder understreket da han ba oss være et fyrtårn for arbeidslivstilknytning i studiene.
  3. Vi har Global lounge i Kristiansand og åpner det samme i Grimstad fra høsten. Det er et møtepunkt som skal bygge og ivareta relasjonen til internasjonale ansatte og studenter.

Slik jeg ser det har ikke denne strategien bare handlet om sentre og organisering. Strategi er en mental prosess og jeg tror vi samskaper mer enn før.
 
Det fører meg til punkt to på min stolthetsliste: Teamspirit på UiA. Jeg opplever at vi arbeider sammen og vil hverandre vel. Vi ser det på institutter og fakulteter, på sentre og i fellesadministrasjonen. Selvfølgelig er ikke alt rosenrødt. Vi skal ha diskusjoner og uenigheter, men jeg opplever en vilje til å gjøre hverandre gode.
 
Det tredje punktet handler om mobbing og trakassering. Men hvordan kan jeg si at jeg er stolt av dette når vi vet at mobbing og trakassering skjer og at vi ikke klarer å stoppe det fullt ut? Min klare mening er at all mobbing og trakassering mot studenter og ansatte er uakseptabel. Det er hovedgrunnen til at jeg engasjerte meg så sterkt i Arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering i universitets og høgskolesektoren, UHRMOT.
Gjennom arbeidet har vi løftet problematikken på alle utdanningene i Norge. Vi har tatt initiativ til en nasjonal kartlegging og over 18.300 ansatte i sektoren har svart. Jeg takker alle dere som har bidratt og ser fram til at resultatene fra kartleggingen legges fram i august. Vi trenger fakta, da det i dag finnes lite kunnskap i sektoren. Vi håper også å senke terskelen for å si fra når noen opplever uønskede hendelser.   
 
Som avtroppende rektor og styreleder skal jeg ikke legge føringer for hva det nye rektoratet og det nye styret skal ta fatt i. Jeg vil likevel komme med tre ønsker.
Jeg ønsker at UiA skal bli et kraftsenter for livslang læring, eller Lære hele livet som regjerningen kaller sin kompetansereform.
«Vi vil ha et arbeidsliv der ingen går ut på dato», sier integrerings- og utdanningsminister Jan Tore Sanner og utfordrer oss som sektor til å bli en sentral del av denne reformen. Studentgruppen vil endre seg og vi må møte framtidens studenter på nye måter og skape nye undervisningsformer.
 
Jeg gikk inn i min rektorperiode med det hårete målet om at UiA skulle bli best på utdanning i Norge. Mitt andre ønske handler om utdanning, men ikke bare i Norge. I FNs bærekraftsmål nummer fire, God utdanning, er målet å «sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle». En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv. For å få det til må vi åpne opp og gi tilgang - ikke bare til norske ungdommer, men som sektor må vi bidra til å åpne opp muligheten for alle.
Under delmål 4.3 skriver FN: «Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, herunder universitetsutdanning, til en overkommelig pris». Det er 11 år til 2030 og det er et stort mål. Jeg håper og tror at UiA vil bidra.
 
Det tredje ønsket handler om mangfold. Her på UiA kommer vi fra mange ulike land og kulturer: Er vi flinke nok til å inkludere? Vise folk respekt og mulighet for medvirkning?
 
Professor Ingrid Lunds definisjon av mobbing er: «Mobbing hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning». Lund påminner oss alle å sette pris på hverandre, gi alle følelsen å kunne bidra til og være en del av fellesskapet.
 
Den gylne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn.
 
Men er det slik? «Gjør mot andre slik du selv vil behandles»? Er ikke mangfold å behandle andre slik de ønsker selv å bli behandlet? Se den andres legning, religion, livssyn og levesett - og møte det med respekt?
 
Mangfold er vanskelig. Å balansere sine behov mot våre medmenneskers behov og perspektiver er ingen lett øvelse. Men tenk om vi lykkes med det?
 
Professor Paul Leer Salvesen gav oss begrepet om «Universities as institutions of hope”. Tenk om vi kan være en institusjon for håp. Det inspirerte meg stort i året som gikk og det begrepet vil følge meg over i min nye tilværelse. Takk for godt samarbeid og jeg gleder meg til videre samskaping.
 
God sommer og god ferie,
Frank

Send studiet på mail