0
Hopp til hovedinnhold

Kina lurer til seg teknologi

Den beste beskyttelsen for immaterielle rettigheter får man ved lovregulering, men det avviser Kina.

Bilde av en kinesisk bys horisont.
"Nå lover partistaten verden at den vil bedre beskyttelsen av intellektuell eiendom. Er det mulig?" skriver kronikkforfatterne.

Først publisert i Dagens Næringsliv.

Selv om det er allment kjent at tyveri av intellektuell eiendom er kjernen i handelskrigen mellom USA og Kina, blir ett hovedelement ofte ignorert: Kinas politiske økonomi styres av Det kinesiske kommunistpartiet som nasjonalt står over loven, men krever rettssikkerhet internasjonalt. 

Ifølge USAs handelsrepresentant og Kommisjonen for tyveri av amerikansk intellektuell eiendom, koster Kinas tyveri av intellektuell eiendom USA mellom 225 og 600 milliarder dollar årlig.

Wall Street Journal rapporterer at da DuPont i Shanghai mistenkte sin kinesiske partner for IP-overtredelser og anmeldte dette til landets myndigheter, ble DuPonts kontorer gjennomsøkt av politi som krevde å få passord utlevert, tok dokumenter, konfiskerte pc-er og opptrådte truende overfor DuPonts ansatte. I stedet for å hjelpe DuPont med å beskytte sin eiendom, bruker staten «en rekke pressmidler for å lure til seg teknologi fra amerikanske selskaper».

Ved et annet tilfelle iscenesatte og finansierte den kinesiske stat kjøp av ny satellitteknologi, utviklet av Boeing, gjennom et gründerselskap i USA som hadde som angivelig formål å bruke satellitten til å «forbedre nettilgang i Afrika.» Men den reelle intensjonen var å stjele teknologi til bruk i Kinas romprogram. Da selgeren nektet og brakte saken inn for en amerikansk domstol, hevdet kjøperens advokat at amerikansk rett ikke har jurisdiksjon over et selskap basert i Kina og at å saksøke et statseid kinesisk selskap «krenker Kinas suverenitet.»

Direktøren for handelskammeret i Det hvite hus, Peter Navarro, har samlet data som viser at den kinesiske stat bruker opp mot 50 virkemidler for å oppnå seks strategiske mål: Importvern for det kinesiske markedet, utvide sin globale markedsandel, sikre verdens kjerneressurser, dominere tradisjonell produksjonsindustri, erverve seg avansert teknologi og utvikle nye høyteknologiske næringer som vil drive forsvarsindustriens fremtidige vekst og utvikling.

Nå lover partistaten verden at den vil bedre beskyttelsen av intellektuell eiendom. Er det mulig?

Noen tror på en «naturlig utvikling» hvor stadig flere kinesiske selskaper vil utvikle sin egen teknologi og intellektuelle eiendom, og at de vil kreve at deres regjering beskytter og håndhever immaterielle rettigheter. Myndighetene vil innse at fordelen ved å styrke beskyttelsen av åndsverk er større enn kostnaden, noe som vil komme ikke bare innenlandske, men også utenlandske selskaper til gode.

Demokrati er en nødvendig men ikke tilstrekkelig forutsetning for en slik utvikling. Ettersom innenlandsk-eide selskaper utvikler mer intellektuell eiendom, vil de kreve sterkere beskyttelse gjennom sine politiske representanter. Siden et modent demokrati går hånd i hånd med upartisk og rettferdig rettspleie, vil utenlandsk eide selskaper behandles likt, noe som ikke er tilfelle i land med totalitært styresett.

I tilfellet Kina finnes det ingen systematisk, åpen og rettferdig arena hvor eiere av intellektuell eiendom kan kreve sine rettigheter. For det andre, partistaten har sin egen agenda med retningslinjene de gir, som til enhver tid enten beskytter eller undergraver intellektuell eiendom. For det tredje har år med kommunisme undergravd folks respekt for eiendomsretten, særlig immaterielle rettigheter.

Den beste beskyttelsen for immaterielle rettigheter får man ved lovregulering, noe partiet avviser. Kina, under dagens styre, vil aldri følge veien som fører mot uavhengige domstoler. På den «internasjonale kamparenaen» bruker Kina lover som våpen for å bekjempe utfordrere. Kina vil delta aktivt med å fastsette internasjonale regler. Som Xi Jinping sier: «Vi ønsker å delta i, ta initiativ til og lede reform og utvikling av global styring.» Det synes å bety at ønsket om å styrke immaterielle rettigheter utelukkende er et partistyrt initiativ og at det ikke handler om å etterfølge loven. Det synes nærmest umulig å få beskyttelse for immaterielle rettigheter i Kina.

Skrevet av professor Ilan Alon, Institutt for strategi og ledelse, Handelshøyskolen ved UiA og professor Shaomin Li, Old Dominion University, USA.