KABAL skal gi kjønns-Balanse

Randi Øverland

Forskningsrådet fikk inn 19 søknader til Balanse-programmet i denne runden. Syv fikk gjennomslag, blant dem altså UiAs prosjekt. Det handler primært om å få balanse i de vitenskapelige stillingene, siden Forskningsrådet åpner pengebingen.

Tre-årig prosjekt med egenandel

- Kabal-prosjektet har nå fått støtte i tre år fra Balanseprogrammet. I tillegg er UiA forpliktet til å satse tilsvarende beløp, slik at vi får ni millioner kroner til sammen i treårsperioden, sier en meget fornøyd Randi Øverland, likestillingsrådgiver ved UiA.

I utgangspunktet er det mye å ta fatt i ved UiA, slik at søknadsbudsjettet var på 13,7 millioner kroner.

- Vi starter fra høstsemesteret, slik at dette prosjektet vil løpe fram til sommeren 2018, sier likestillingsrådgiveren.

I tillegg til UiA er det regionale likestillingssenteret og Agderforskning involvert i Kabal.

Målet er kjønnsbalanse

Hovedmålet for Kabal-prosjektet er å øke kunnskapen og bevisstheten om hvorfor kjønnsbalanse er viktig i organisasjonen UiA – og gjøre noe med dagens situasjon. Behovet er åpenbart.

I dag (2014) er 22 prosent av professorene/dosentene og 40 prosent av førsteamanuensene/førstelektorene kvinner. I akademisk ledelse er 35 prosent kvinner. Faktisk gikk andelen av kvinnelige professorer/dosenter noe ned i 2014.

I organisasjonen viser tallene at seks av syv dekaner er menn – Birte Simonsen i Avdeling for lærerutdanning er eneste kvinnelige dekan.

UiA har 22 institutter – bare åtte er ledet av kvinner. Ved Fakultet for kunstfag, Handelshøyskolen ved UiA, Fakultet for samfunnsvitenskap og Fakultet for teknologi og realfag er mindre enn 20 prosent av toppledelsen og i førstestillingene kvinner.

Likestillingskontaktene sentrale

- Her må noe gjøres, og det er klart at den beste løsningen er at instituttene og fakultetene gjør endringene selv. Derfor er likestillingskontaktene sentrale i arbeidet, og det ligger ekstra ressurser i Kabal-programmet for å sette dem i stand til å øke innsatsen, sier Randi Øverland.

Rekruttering er nøkkelen til bedre kjønnsbalanse.

- Markedsføringen må friste kvinner til å komme til UiA. I tillegg må fagmiljøene følge med på stipendiater også ved andre institusjoner både i Norge og internasjonalt, slik at vi kan sikre oss gode kandidater som kan bygges opp til førstestillinger, sier likestillingsrådgiveren.

I Kabal-søknaden er en rad tiltak listet opp. Øverst på lista står:

Lederutvikling: Ledelsesutviklingsprogram for vitenskapelige ledere som gir økt bevissthet om betydningen av kjønn og likestilling, og økt kunnskap om hvordan en kan arbeide for bedre kjønnsbalanse på ulike steder og nivåer i organisasjonen.

Search- and Find-komitéer som skal finne og kontakte kompetente kvinner ved tilsettinger. Målet er 35 prosent kvinnelige professorer innen utgangen av 2017.

Professorvurdering for kvinnelige førsteamanuenser: Målet er å bevisstgjøre kvinnelige førsteamanuenser og deres nærmeste ledere om kvinnenes karriereutvikling, slik at flere kvinner kvalifiserer seg som professorer og dermed også som forskningsledere.

Bistand til søknad om eksterne forskningsmidler: I slutten av stipendiatløpet skal kvinnelige stipendiater få hjelp til å finansiere assistanse fra en erfaren forsker til å søke eksterne midler til videre forskning. Får de finansiert en post.doc-stilling skal de få slik stilling på UiA.

Forskning: Agderforsknings forstudie har avdekket et behov for ytterligere forskning og kompetanseoppbygging på hvordan ansatte kvinner og menn blir behandlet ved UiA, og årsaker og sammenhenger til hvordan kjønnene eventuelt blir forskjellsbehandlet.

Les søknaden om Kabal til Balanseprogrammet - men husk at ressursene blir mindre (9 millioner) enn søknadsbudsjettet (13,7 millioner):

Balansesøknad 2014.pdf