0
Hopp til hovedinnhold

Juleaksjon for Fatema og familien på Lesvos

UiA har et langt og varmt forhold til Lesvos, øya som ligger midt i flyktningestrømmen til Europa. Fremdeles kommer mange til den overfylte Moria-leiren, blant dem en familie med barn og ungdom oppvokst i Hallingdal.

Her er Fatema (til høyre) og Ahmad (til venstre) sammen med gode hjelpere. (Foto: Knut Bry)

Her er Fatema (til høyre) og Ahmad (til venstre) sammen med gode hjelpere. (Foto: Knut Bry)

Ved flere anledninger har UiAs ansatte og studenter hatt aksjoner og bidratt til å bedre forholdene for flyktningen som er stablet sammen i leirer på øya, mens de venter på å komme videre.

Sterke møter

I år har Fakultet for kunstfag ansvar for julelunsjen. Under et opphold på Metochi i oktober i år møtte deltakerne på et etterutdanningskurs en familie som snakker norsk.

Det har Philip Lothe i NRK-Urix også gjort. Les hans korrespondentbrev fra 30. november i år, om møtet med ungdommene Fatema og Ahmad fra Hallingdal, utsendt fra Norge og p.t. Lesvos: «Dette føles galt. Det er det eneste jeg tenker

Dagsavisens Nina Johnsrud møtte familien i Kabul i 2015: «Familien flyktet fra Taliban».

NRK-Buskeruds Anne Mone Nordahl laget saken «Livet etter Norge» om familien, publisert 7. november i år.

Nå kan du også bidra

Julelunsj-arrangørene vil gjerne gjøre noe for denne familien. Julelunsjen er en god anledning.

Les historien om rådgiver og studieveileder Mie Gadea Reibos møte med familien i oktober. Etterpå kan du vippse et bidrag til jule-aksjonen, om du vil – til Vipps-nummer 103923.

Aksjonen er til inntekt for Lesvos Solidarity, organisasjonen som driver Pikba-leiren som familien fikk flytte til forrige mandag. Den norske fotografen Knut Bry, som mange på UiA kjenner fra bildene han har tatt på Metochi, er en av ildsjelene i leiren.

Alt er ikke bare trist og leit, heller ikke i en flyktningleir. Glede fins i små ting. (Foto: Knut Bry)

Alt er ikke bare trist og leit, heller ikke i en flyktningleir. Glede fins i små ting. (Foto: Knut Bry)

Rådgiver og studieveileder Mie Gadea Reibo møtte en norsktalende flyktningfamilie på Metochi i oktober. Det var tankevekkende:

I oktober var jeg, som ansatt og student, med på et etter- og videreutdanningskurs ved UiAs studiested Metochi på Lesvos. Jeg husker at jeg kjente meg heldig som fikk lov til å studere i slike idylliske omgivelser.

Mens jeg vandret rundt på klosteret og tok inn alle inntrykkene, så jeg en liten familie komme inn. De så ut til å være lokale, i følge med en vestlig mann, men så hørte jeg at barna snakket flytende norsk.

Norsk flyktningfamilie

Det viste seg at Knut Bry, som jobber som frivillig i Pikba flyktningeleir, hadde fått høre om en norsk familie som befant seg i Moria-leieren.

Moria-leiren, som på folkemunne blir kalt «helvete på jord», var egentlig ment som midlertidig oppholdssted for opptil 3.000, men passerte over 10.000 flyktninger i september i år.

Etter mye fram og tilbake hadde Knut Bry endelig fått tak i familien, og hadde nå tatt med seg moren og de tre barna ut av leieren for noen timer.

Virkeligheten snakket med oss

Vi studenter var selvfølgelig klar over den store flyktningestrømmen og om de overfylte flyktningeleirene på Lesvos, men nå satt virkeligheten her og snakket med oss på vårt eget språk.

Det eldste barnet på 16 så kjent ut, og når hun begynte å snakke forsto jeg hvem hun var.

Hun var Fatema, den lille jenta jeg fem år tidligere hadde følt sånn for, da hun og familien brått og brutalt hadde blitt returnert fra Norge, hvor de hadde bodd de siste fire årene, til Afghanistan, landet de hadde flyktet fra på grunn av trusler fra Taliban. Et land hun og lillebroren ikke lenger kjente.

Jeg husker et skype-intervju jeg hadde sett med henne da hun var ca 11 år. Den lille stemmen fortalte om bombene som eksploderte rundt dem, at hun var redd og at hun ikke forsto hva hun hadde gjort for å fortjene dette. Hun savnet klassen sin i Norge.

På huk i bo-containeren

Det var utrolig sterkt å se disse to ungdommene stå foran oss og fortelle om hvordan de delte en container med tre andre familier.

Om hvordan det ofte var så fullt i containeren at de ikke fikk lov til å sette seg ned, men måtte sitte på huk fordi det tok mindre plass.

Om hvordan de kunne stå timevis i kø for å gå på do, og hvordan de levde under svært uhygieniske forhold.

Det gikk opp for meg hvor naiv jeg hadde vært, som bare hadde tatt det for gitt at ting måtte ha ordnet seg for Fatema og familien.

At de sikkert var tilbake i Norge for lenge siden. Det er de definitivt ikke.

Flyktninger på Lesvos. (Foto: Knut Bry)

Flyktninger på Lesvos. (Foto: Knut Bry)

I en liten gummibåt

Etter noen år som interne flyktninger, hadde familien sett seg nødt til å flykte igjen.

I en overfylt liten gummibåt hadde de, som mange andre, risikert livet for å komme seg over fra Tyrkia til Lesvos.

Det var like mange voksne som barn på denne båten og på et punkt holdt den på å kantre. Heldigvis kom det noen til og Fatema og familien ble reddet over i en annen båt og satt i land på Lesvos.

Ønsker norske bøker

Vi studentene var ikke forberedt på dette sterke møtet, men vi endevendte rommene våre etter ting de kunne ha bruk for.

Såper og sjampo, sjokolade, tepper, og andre småting ble gitt til familien.

Det ble også samlet inn så mye penger vi hadde i cash der og da.

Når vi spurte Fatema om hva hun ønsket seg mest fra Norge var svaret bøker. Hun har ikke gått på skole siden hun ble kastet ut av Norge. Norsk er det eneste språket hun kan lese på.

Nå før jul tenker jeg mer og mer på denne familien.

Hvordan kunne de overleve i Moria nå som kulden har satt inn? Hva vil skje med dem?

Kontakter jeg har i støttegruppa har nylig fortalt meg at de har vært mye syke i det siste.

Fikk plass i bedre leir

Heldigvis har familien nå – forrige mandag - fått plass i Pikba, https://www.lesvossolidarity.org/en/what-we-do/pikpa-camp en mye bedre flykningeleir der den norske fotografen Knut Bry arbeider som frivillig. https://nbl.snl.no/Knut_Bry Bry har i mange år også har tatt bilder for og fra UiAs studiesenter Metochi Anargyron.

Dette er veldig gode nyheter, Pikba er en flyktningeleir drevet av frivillige gjennom Lesvos Solidarity. https://lesvossolidarity.org/en/  Fortsatt en flyktningeleir, men med begrenset antall beboere og veldig mye mer humane forhold. Nå går familien julen mer håpefullt i møte.

Aktuell kommentar fremdeles, dessverre. (Foto: Knut Bry)

Aktuell kommentar fremdeles, dessverre. (Foto: Knut Bry)

Luksus som forplikter

Vi på UiA har stor glede av vårt studiested Metochi.

Det er en luksus og med det følger også et ansvar. Vi må gi noe tilbake til Lesvos.

I anledning at vi på Fakultet for kunstfag i år har ansvar for de ansattes julelunsj, har vi satt i gang en juleaksjon for å samle inn penger til Lesvos Solidarity og Pikba-leiren.

Slik kan du og jeg gi av vår overflod til Fatema, familien hennes og alle de som bor på Pikba. Denne leiren, som i hovedsak tar inn flyktninger som er spesielt utsatt, som gravide, syke og barnefamilier, er bare finansiert av gaver fra givere.

For å kunne sikre videre drift, er de avhengig av at vi og andre fortsetter å gi. I god juletradisjon tro vil jeg derfor oppfordre alle som kan om å gi et bidrag til juleaksjonen vår.

På julelunsjen vil vi vise noen bilder av Pikba-leiren og av familien.

Du kan vippse din støtte til Vipps nummer 103923.

 Alle pengene går uavkortet til leiren og videre drift.

God Jul