Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Jonas, vi er allerede i full sving!

Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker seg et nasjonalt senter for yrkesfag. Men det senteret ble etablert ved Universitetet i Agder allerede i 2019.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av campus kristiansand
Det er flere miljøer i Norge som arbeider for å fremme yrkesfagene. Vi er likevel det eneste som årlig får tilført midler over statsbudsjettet. Støre trenger derfor ikke gå over bekken etter vann, skriver artikkelforfatteren.

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 15. mars. 

Støre sa nylig til NRK.no at regjeringen ikke har gjort nok for yrkesfagene. Han ønsker seg et overordnet nasjonalt senter for yrkesfag.

«– (…) Vi har sentre som forsker på fred i Norge, og det er veldig bra, men vi burde absolutt ha forskning på hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg, og hvordan vi kan motivere unge mennesker til å velge disse fagene», sa Støre til NRK.

Vi setter stor pris på hans engasjement.

En gladnyhet fra Sørlandet er at det allerede finnes et senter for yrkesfag.

Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet (SYA) ble etablert på UiA i Agder i 2019. Etableringen er et resultat av regjeringens satsing på yrkesfagene.

Det er flere miljøer i Norge som arbeider for å fremme yrkesfagene. Vi er likevel det eneste som årlig får tilført midler over statsbudsjettet. Støre trenger derfor ikke gå over bekken etter vann. Yrkesfagsenteret han etterlyser, er allerede i full drift.

Vi har per dags dato ti vitenskapelige ansatte i gang med forsknings- og utviklingsprosjekter i videregående skoler. Frem til nå har vi konsentrert oss mest om Agder, men vi har kompetanse og kapasitet til å arbeide på et nasjonalt plan.

Yrkesfagsenteret har solid faglig kompetanse. Men den viktigste kompetansen får vi gjennom samarbeid med ulike aktører i yrkesfagfeltet. Vi kjenner skolene og arbeidslivet godt. Vi fungerer som et bindeledd mellom skole, arbeidsliv og akademia, ved å legge tilrette for økt samarbeid på tvers. Så vidt vi vet, er det ingen universiteter i Europa som har tatt et slikt grep.

Yrkesfagsenteret arbeider daglig for å synliggjøre yrkesfagenes betydning og relevans i samfunnet. Siden halvparten av yrkesopplæringen foregår utenfor skolen, samarbeider senteret tett med arbeidslivet, lærebedrifter og opplæringskontorer.

Vi inviterer til samlinger der opplæringskontorene, skolene og lærebedriftene kan utveksle erfaringer og diskutere utfordringene de opplever i hverdagen. Samlingene er nyttige for både yrkesfagsenteret og de involverte aktørene.

For å kunne bidra til å styrke yrkesfagenes posisjon og omdømme i samfunnet, må vi akademikere tenke over våre egne holdninger til yrkesfagfeltet. Det er viktig å ta et oppgjør med oppfatningen av at det er akademia som sitter på den viktigste kunnskapen og kan mest og vet best.

UiA har «samskaping for fremtidens kunnskap» som sin visjon. Samskapingen av kunnskap skjer i tett samarbeid med videregående skoler, lærebedrifter, opplæringskontorer, bransjeorganisasjoner og arbeidslivet.

I samarbeidet bidrar de innvolverte partene med sin kompetanse, og utvikler noe nytt. Som akademikere er vi derfor ikke først og fremst ute etter å belære, men å lære. Vi er heller ikke ute etter å forske på noen, men å forske sammen med noen.

For å få støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter, må skolene og lærebedriftene kunne vise til at prosjektene har effekter på elever og lærlinger. Dette kan handle om mer motivasjon og lærelyst, større livsglede og økt gjennomføringsgrad. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektene må videre deles med de som jobber med yrkesfag i skole og arbeidslivet. Dette arbeidet kan bidra til å øke yrkesfagenes anseelse og posisjon i samfunnet.

Vi ser at prosjektene våre i Byremo, Evje og Hornes, Vennesla, Kristiansand, Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Mandal og Flekkefjord, har overføringsverdi til andre skoler og lærebedrifter i byer og tettsteder over hele landet.

I tillegg til forsknings- og utviklingsprosjekter, bistår vi med faglig kompetanse i form av kurs og samlinger. I 2020 har den faglige bistanden til skolene i hovedsak vært knyttet til Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK2020), også kalt «Fagfornyelsen» og «Kunnskapsløftet 2020». Kjært barn har mange navn.

Yrkesfagene trenger politisk prioritering, nå. Et yrkesfagløft som bidrar til at elevene velger yrkesfaglige utdanningsprogram og er sikret en læreplass. Vi er allerede rigget med kompetanse, kapasitet og engasjement. Mitt spørsmål til Jonas Gahr Støre og andre norske politikere blir derfor: Er dere villig til å bidra til en felles politisk dugnad og sørge for å tilføre tilstrekkelige resurser til å videreutvikle arbeidet vårt?