0
Hopp til hovedinnhold

Jakter på kvinnelige professoremner

UiA ønsker flere kvinnelige professorer. Det skal likestillingskontaktene Hege Wallevik, Hilde Norbakken, Katharina Pätzold og Nertila Stringa bidra til.

Likestillingskontaktene
Likestillingskontaktene: Nertila Stringa (rådgiver på Handelshøyskolen ved UiA), Katharina Pätzold (førstekonsulent ved Fakultet for Teknologi og realfag), Hege Wallevik (førsteamanuensis på Fakultet for samfunnsvitenskap) og Hilde Norbakken (vokallærer og universitetslektor på Fakultet for kunstfag).

De fire kvinnene har fått 20 prosent av stillingene sine ved UiA dedikert til å være likestillingskontakter frem til jul. Satsingen er en del av Forskningsrådets Balanse-program der målet er å stimulere kvinner med doktorgrad til å oppnå professorstatus. I dag er 26 prosent av UiAs professorer kvinner, målet er 35 prosent innen UiAs Balanseprosjekt utløper sommeren 2018.

Likestillingskontaktene

Likestillingskontaktene skal fungere som vaktbikkjer på sine fakultet og bidra til bevisstgjøring, kartlegging og rekruttering. 

–  Mange kvinner som er kvalifiserte har en oppfatning om at de må være helt sikre på å lykkes før de tør å prøve å oppnå professorstatus. Vår jobb er å vise dem at det faktisk er oppnåelig og oppmuntre dem til å prioritere det, sier Nertila Stringa.

Hun er rådgiver på Handelshøyskolen ved UiA, Hege Wallevik er førsteamanuensis på Fakultet for samfunnsvitenskap, Hilde Norbakken er vokallærer og universitetslektor på Fakultet for kunstfag mens Katharina Pätzold er førstekonsulent ved Fakultet for Teknologi og realfag. At de representerer fakulteter med få eller ingen kvinnelige professorer, er ikke tilfeldig.

–  Å styrke kvinneandelen på fakultetene er på sin plass. Selv har jeg vært eneste kvinnelige vitenskapelige ansatte på Institutt for rytmisk musikk i alle år, og nå er vi veldig stolte over å få inn Anne Grete Preus som professor, sier Hilde Norbakken.

Kartlegge og motivere

Hovedoppgaven til likestillingskontaktene er skaffe intern oversikt over kvinner på sine fakultet som har doktorgrad og motivere disse til å søke forhåndsvurdering for professoropprykk. I tillegg skal de sørge for såkalte «lete- og finnekomiteer» når det utlyses en vitenskapelig stilling på et institutt med under 20 prosent kvinner i førsteamanuensis- og professorstillinger.

–  Vi kartlegger, oppmuntrer, og bruker også mer tid på å invitere kvinnelige opponenter når vi har disputas. Det handler om bevisstgjøring, og å legge et grunnlag for likestilling, sier Katharina Pätzold.

«Lete- og finnekomiteene» skal blant annet bidra til å utforme stillingsutlysningstekster som appellerer til flere kvinnelige søkere.

–  Flere kvinnelige professorer er et gode for alle. Forhåpentligvis kan vi få til en kultur- og holdningsendring der en jobber for mer kjønnsbalanse fordi det er viktig, og ikke fordi en , sier Hege Wallevik.

Strukturelt problem

I tillegg til å jobbe for interne opprykk og ekstern rekruttering, skal likestillingskontaktene ha fokus på øke andelen av kvinnelige forskningsledere i forskningsgrupper.

–  Når tre av fire institutter har blodrøde tall med tanke på kvinneandel, handler det kanskje også om et strukturelt problem. I tillegg til mer individorienterte tiltak slik som andel kvinner som leder forskningsgrupper, kan vi også tenke mer samarbeid. Forskningsgrupper som etterstreber et miljø som er godt å både arbeide og vokse i er viktige. Der kan de som står på vippen til å få professortittel bli motivert til å få opp publiseringen, sier Wallevik.

Det er tidlig i prosessen, men de fire håper satsingen kan bidra til en økt og kontinuerlig etterstrebelse av jevnere kjønnsbalanse.

–  Dette er et prosjekt vi må snakke om i et språk folk skjønner. Det er avgjørende å formidle hvor viktig likestilling er, og jeg håper det kommer høyt på agendaen over saker ledelsen prioriterer, sier Nertila Stringa.

Fire vaktbikkjer

Karen-Lise Scheie Knudsen

Karen-Lise Scheie Knudsen, koordinator i Balanseprogrammet ved UiA.

Karen-Lise Scheie Knudsen, koordinator for Balanseprogrammet, er spent på hva likestillingskontaktene får til i løpet av året.

–  Dette er fire vaktbikkjer som skal drive holdningsskapende arbeid og holde oversikt på sine respektive fakultet. De blir satellitter som kommer tett på folk og problemstillinger, og forhåpentligvis kan de utveksle erfaringer og bruke hverandre som ressurser, sier Knudsen.

Randi Øverland, likestillingsrådgiver ved UiA, berømmer rektor Frank Reichert for hans engasjement. 

–  Det er positivt at Reichert fronter Balanseordningen i ledelsesmøter. At vi tar sats og jobber beinhardt for en jevnere kjønnsfordeling har stor betydning, sier Øverland.

Hun håper ordningen med likestillingskontaktene vil gi resultater.

–  En av fordelene ved tilbudet er en mer uforpliktende forhåndsvurdering for professoropprykk. I dette tilfellet trenger de ikke å vente i to år på en eventuell ny vurdering, slik regelen er ellers, sier Øverland.

 

FAKTA 

  • Universitetet i Agder fikk i 2015 tildelt 4,5 millioner kroner fra Forskningsrådets Balanse-program til prosjektet «Økt kjønnsbalanse ved Universitetet i Agder – KABAL».
  • Balanse-programmet skal stimulere kvinner med doktorgrad til å ta oppnå professorstatus. I dag er 26 % av UiAs professorer kvinner. Målet er 35 % innen 2018.
  • Fire likestillingskontakter er engasjert frem julen 2017.
  • Likestillingskontaktene skal jobbe for interne opprykk, ekstern rekruttering samt bidra til flere kvinnelige ledere innen forskning. Andre opprykkseminar ble avholdt 21.04.17.
  • Likestillingskontaktene representerer mannsdominerte fakulteter ved UiA: Fakultet for samfunnsvitenskap: 3 institutt av 4 har ikke kvinnelige professorer. Handelshøyskolen: 3 institutt av 4 har ikke kvinnelige professorer. Fakultet for teknologi og realfag: 1 institutt av 3 har ikke kvinnelig professor. Fakultet for kunstfag: 2 institutt av 3 har ikke kvinnelige professorer.

Send studiet på mail