«Jævla homo!» og andre skjellsord
Hvordan og hvorfor oppstår slike skjellsord, og hvordan skal vi forholde oss til dem?
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund innledet om gruppebaserte skjellsord.
Av Marthe Michelsen
Lunsjforedraget «Jævla homo! Om gruppebaserte skjellsord» tok for seg gruppebaserte skjellsord fra et språkvitenskapelig perspektiv.
Ingrid Kristine Hasund er førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder, og har utgitt flere bøker om slang og banneord.
Skjellsord i skolen
Studenter og fakultetsmedlemmer deltok for å høre Hasund snakke i andre etasje på Universitetsbiblioteket. Selve tittelen, «Jævla homo!», gir assosiasjoner til den ferske NRK-serien med samme navn, hvor journalist Gisle Agledahl setter fokus på stigmaer og fordommer forbundet med det å være skeiv.
Hasunds foredrag dreide seg i hovedsak om homofiendtlige, rasistiske og antisemittiske skjellsord i skolen. Hun gikk også inn på hvordan lærere kan agere dersom de overhører barn og unge som benytter slike skjellsord. Lærere burde alltid slå ned på bruken av slike skjellsord når de hører det, men et direkte forbud kan påvirke i negativ retning, da det kan bidra til at skjellsordenes negative betydning blir forsterket.
Universitetet i Agder fyller 10 år i 2017, og avdeling for lærerutdanning markerer dette med å stille spørsmålet «Hvem er – ungdommen nå til dags?». I løpet av høsten blir det debatt, filmvisninger, fagdag og flere lunsjforedrag som tar for seg ulike temaer knyttet til ungdom i 2017. Se hele programmet på temahøstens nettside: Ungdommen nå til dags?