– Innvandrere er sist inn og først ut av arbeidsmarkedet

Arbeidsgivere velger ofte søkere som ligner dem selv og hvor de føler «kjemien stemmer». Å ha en annen kulturell bakgrunn øker forskjellene. Eksempelvis kan et håndtrykk oppfattes mer positivt om det er fast eller slapt avhengig av kulturell bakgrunn.

– Vi har en stor jobb i å gjøre arbeidsgiverne bevisst på at de er ledd i systematisk forskjellsbehandling. De ser det ikke selv. Når en person velges bort oppfatter arbeidsgiver det som et enkelttilfelle, men når det skjer gang på gang gir små handlinger store utfall, sier Fafo-forsker Silje Andresen.

Hun var en av foredragsholderne under Veilederkonferansen 2015 på Universitetet i Agder (UiA), hvor temaet var «Minoriteter og veien til arbeidslivet». Hit kommer veiledere fra blant annet NAV, kommuner og fylkeskommuner.

Arbeidsgiverne har nøkkelen
Andresen mener arbeidsgiverne har nøkkelen til integrering i arbeidslivet. Politikere kan ha visjoner, men arbeidsgiverne velger hvem de ansetter. Undersøkelser viser at arbeidsgivers skjønn og magefølelse spiller stor rolle i jobbintervju.

– Idealer om mangfold og likebehandling er lett å leve opp til så lenge det begrenser seg til hvem som blir innkalt til intervju. Idealene kan ofte fjerne hindringene når 100 søkere skal bli til åtte, men sjeldnere når åtte skal bli til én, sier Andresen.

På Veilederkonferansen kommer veiledere fra blant annet NAV, kommuner og fylkeskommuner.

Møter hindringer
Får å få jobb kreves formell kompetanse knyttet til arbeidet, språkkunnskaper og kulturell kompetanse. Slike krav medfører ulik grad av legitim forskjellsbehandling. Diskrimineringen oppstår når forskjellsbehandlingen er urettmessig eller usaklig.

Et annet aspekt er at stadig flere jobber krever økt kompetanse. Andresen viste til bilmekaniker som en jobb man tidligere kunne ha med begrensede språkkunnskaper. Omstillinger gjør imidlertid at mekanikerne nå oftere har kundekontakt.

Minoriteters jobbmuligheter varierer også med arbeidsmarkedet og Andresen påpeker at det er ekstra vanskelig i trange tider, slik vi opplever i arbeidsmarkedet nå.

– Innvandrerne er sist inn og først ut av arbeidsmarkedet, og står i fare for å bli en reservearbeidsstyrke, sier hun.

Hva kan gjøres?
Andresen mener det er viktig at arbeidsgivere blir gjort bevisst på problemstillingen og hvor lett de blir en del av den.

– Før et jobbintervju bør arbeidsgiver reflektere rundt hvilke personlige egenskaper de er ute etter. Det kan redusere innslag av vilkårlig skjønnsmessig vurdering. For å vurdere hvor godt egnet en person er, finnes også metoder som ikke er basert på magefølelsen, som praktiske prøver og personlighetstester, sier Andresen.

Hun avslutter med å påpeke at kanskje mangfold ikke behøver å være et mål i seg selv, men spørre om målet bør være den dagen vi ser forbi slike perspektiver.

Tekst og foto: Morten Rosenvinge