Informasjon kan redde liv

– Et hovedpoeng med feltarbeidet i Nepal var å samle data og ideer fra folk i alle samfunnslag, sier Kenny Meesters, forsker ved UiAs Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) og koordinator av workshopene i Nepal.

I løpet av 16 dager i januar-februar i år var nærmere 150 personer fra alle samfunnslag involvert i workshoper, fokusgruppemøter, feltarbeid og intervjuer i Kathmandu og mer grisgrendte strøk i Nepal.

– Workshoper handler om å utveksle kunnskap og erfaringer. Som forskere lærer vi fra deltakerne, men samtidig håper vi å bidra med nye innsikter til dem, sier Meesters. 

Foruten statsministeren i Nepal, var statsråder og byråkrater fra regjeringen, og representanter fra den japanske ambassaden i Nepal, fra Røde kors og EU blant de prominente deltakerne.   

Lokalbefolkningens nøkkelrolle

Kenny Meesters med studenter i Nepal. (Foto: UIA)

– Lokalbefolkningen redder 90 prosent av de rammede etter en krise. Med den kunnskapen er det viktig for oss å snakke og lytte både til mannen i gata og lokale myndigheter. Det er lokalbefolkningen som først møter krisen, og det er de som trenger kunnskap og støtte for å håndtere hendelsene på en riktige måte, sier Meesters.  

Meesters ser lyst på framtida for Nepal. Stadig flere bruker smarttelefoner, har tilgang til internett og bruker Facebook. Samtidig er tradisjonelle kommunikasjonskanaler, for eksempel FM-radio, fremdeles viktige.   

UiAs arbeid i Nepal er en del av COMRADES-prosjektet, som er støttet av EUs Horizon 2020-prgammet. Målet er å designe og utvikle en plattform som bidrar til å gjøre byer og tettsteder mer motstandsdyktige under kriser. Meesters tror derimot at prosjektet bidrar med mer enn bare å presentere en kommunikasjonsplattform.

– Jeg tror selve tenkemåten, konseptet og tilnærmingen som går ut på å identifisere behov, designe og etablere en plattform for kommunikasjon blir vel så viktig som selve kommunikasjonsplattformen, sier han.  

Poenget er at forskerne gir lokalbefolkningen flere muligheter og effektive verktøy før, under og etter kriser.

– Målet er å fange opp de beste måtene samfunnene selv har for håndtering av krisekommunikasjon, og bygge videre på dem heller enn å levere fra oss en teknologisk plattform som ikke stemmer overens med den praksisen de er vant til. Tilpasset teknologi er nøkkelen, sier Meesters.

Ved å hjelpe samfunnene til å designe og sette i gang informasjonshåndteringen ut fra egen praksis og erfaring, sikrer forskerne at lokalbefolkningen selv vil holde ved like og utvikle informasjonsarbeidet.

Oppbygging i gang

Meesters besøkte også Nepal etter jordskjelvet i april 2015. Denne gangen var han tilbake på de samme stedene, blant annet for å se hvordan lokalbefolkningen bygger samfunnet opp igjen.

– Det er inspirerende å se hvordan folk går sammen om gjenoppbyggingen. Selv med begrensede ressurser, finner folk sammen og samarbeider om å få samfunnet i gjenge igjen, sier Meesters.

Han viser til at lokalbefolkningen tar raske avgjørelser straks en katastrofe har inntruffet.

– Lokalbefolkningen bestemmer seg hurtig også underveis og i etterkant av en krise. En nøkkelfaktor for et robust samfunn er at det er i stand til å ta raske avgjørelser. Vårt mål er å støtte dem i denne beslutningsprosessen ved å bidra til nødvendig informasjon for å kunne ta gode beslutninger, sier Meesters.

Sterke samfunn

I løpet av arbeidet i Nepal, er det blitt klart for Meesters at lokalbefolkningen i områder langt fra de store byene er i stand til å ta vare på seg selv. Infrastruktur for internett utvides kontinuerlig, og bruken av ny informasjonsteknologi blir stadig vanligere. Dette gjør at Meesters og hans forskningskolleger får nye muligheter til å designe skreddersydd informasjonsdeling.

Teknologisk vekst og utvikling bidrar også til at folk i områder utenfor storbyene selv kan samle inn og dele informasjon. Slik øker de egen oppmerksomhet om situasjonen, og blir flinkere til å identifisere risikoer og muligheter, og kommunisere dette til andre. 

– På den måten utvikles kompetanse og kunnskap i samfunnene selv. Vi bidrar til at de utvikler sine egne prosesser og verktøy, og det bidrar i seg selv til at lokalsamfunnet blir mer robust. Lokalbefolkningen skal selv bruke og vedlikeholde systemene. Lokal kunnskap og kompetanse må derfor bygges opp slik at informasjonsverktøyene kan tilpasses utviklingen, for ny teknologi utvikles hele tiden, sier Meesters.