Hydrogensatsing på Sørlandet

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 5. mai. 

Av: 

Hugh Middleton, Professor, Institutt for Ingeniørvitenskap, UiA
Gunstein Skomedal, Postdoktor, Institutt for Ingeniørvitenskap, UiA
Torstein Thorsen Ekern, Daglig leder Greenstat Energy AS
Carina Ugland, J.B. Ugland Fornybar Energi AS
Per Arne Kyrkjeide, Energies AS

Det blir jammen ikke lett. Men skal vi ha noen som helst sjans, må vi starte langspurten så fort som mulig. Ved å starte nå, kan Agder også ta en viktig posisjon med å utvikle løsninger for det hel-elektriske samfunnet.

I et helelektrisk og dekarbonisert samfunn har hydrogen en helt sentral rolle som energibærer. Det har en energitetthet som er høyere enn batterier, og man kan bruke fornybar energi for å produsere det direkte fra vann. Kort fortalt, vil hydrogenløsninger egne seg bedre enn batterier når det skal fraktes tungt og langt. I tillegg er hydrogen et viktig steg på veien for å produsere andre energibærere med enda høyere energitetthet med netto null CO2 utslipp, slik som ammoniakk, eller syntetiske hydrokarboner basert på bioavfall eller karbonfangst. Hydrogen er altså, i tillegg til batteri, selve nøkkelen for å oppnå både kortsiktig utslippsreduksjon og langsiktig mål om nullutslipp i alle områder av samfunnet.

Hydrogen kan dermed bidra betydelig til Agders mål om å bli landets første helelektriske region.

Vi ser at hydrogenteknologi nå er modent og begynner å komme på markedet, og man forventer samme reduksjon i kostnaden som man over det siste tiåret har sett med blant annet solceller og li-ion batterier i våre mange elbiler.

For å kunne nyttiggjøre seg av ny hydrogendrevet teknologi som langdistanse lastebiler, busser og skip, er det helt nødvendig at det er etablert en lokal infrastruktur for produksjon, lagring og fylling av hydrogen. Det er av vesentlig betydning at slik infrastruktur er på plass med så god timing som mulig. Om det kommer for tidlig vil det påløpe store kostnader før stabil drift og dermed være lite attraktivt for private investeringer for etablering og drift av slik infrastruktur. Om det kommer for seint vil det føre til at aktører ikke får nyttiggjort seg av ny hydrogendrevet teknologi og at introduksjon av dette vil ta vesentlig lenger tid, med større kostnad.

I det siste halvåret har UiA, Greenstat, Agder Energi, JB Ugland og ASKO utført et forstudium for å se på hvordan markedet kan utvikle seg, hvilke teknologi som er mest egnet for hydrogenproduksjon, og hvilke lokasjoner som er best tilpasset det fremtidige behovet. Med bakgrunn i denne informasjonen ønsker vi å spille opp til videre planarbeid for å kunne realisere produksjon og bruk av hydrogen i Agder frem mot 2030.

Det er viktig å få i gang dialog med alle aktuelle aktører på et så tidlig stadium som mulig. Ulike transportører i regionen har derfor blitt kontaktet og dannet bakgrunn for hvordan vi kan se for oss utviklingen i hydrogenbehovet det neste tiåret. For å få i gang et velfungerende marked er særlig to alternativer av relevans for Agder. Enten må store flåteoperatører satse skikkelig (f.eks. er buss et høyaktuelt område) eller så må flere gå sammen for å kjøpe inn hydrogendrevne lastebiler og dermed skape en flåte med kjøretøy på tvers av bedrifter. Her har offentlig sektor et særskilt ansvar for å drive markedet fremover da risiko og ekstrakostnad vil være høy i en startfase. Det kan enten skje igjennom innkjøpskrav eller finansiell støtte til private foretak i transportbransjen som tør satse. Det er allerede flere initiativer i andre deler av landet, slik som Greenstats samarbeid med NEL og Akershus Energi om produksjon av hydrogen til Hyundais nye lastebiler som snart er på vei inn i det norske markedet.

Egnede lokasjoner for hydrogenproduksjon vil i første omgang være nært der det skal forbrukes slik som fyllestasjoner ved transporthuber som Kristiansand havn, Sørlandsparken, Langemyr eller Kjerlingland. Man kan også se for seg sentral produksjon ved steder der man kan utnytte spillvarmen fra prosessen eller har store periodevise kraftoverskudd.

Videre vil grønn hydrogenproduksjon muliggjøre fremtidig utslippsreduksjon i andre områder, og ikke minst være egnet for videreforedling og eksport av fornybar energi. Agder har et sterkt fagmiljø både i kraftindustrien, prosessindustrien og leverandørindustrien og står derfor godt rustet til å være med på utvikling av hydrogenindustri. UiA underviser og forsker allerede innen flere områder relatert til hydrogen- og brenselcelle teknologi sammen med ledende internasjonale miljøer som med fordel kan bygges videre på. Men det vil være av sentral betydning at det etableres hjemmemarkeder for å komme i gang.

Slik Moses skilte vann med hendene for å bringe sitt folk til det lovede land, kan vi skille vann til hydrogen og oksygen med hjelp fra fossene, vinden og sola for å komme frem til nullutslippssamfunnet.