0
Hopp til hovedinnhold

Hvorfor er vindkraft så vanskelig i Norge?

Norge er en sinke innen vindkraft i forhold til mange andre land. Nå vil en gruppe forskere ved Universitetet i Agder finne ut hvorfor vindkraft møter mye motstand. 

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Foto av vindmølle
LITE POPULÆRT: Vindkraft er lite likt i Norge. Nå vil forskerne finne ut hvorfor. (Ill. foto: Colourbox)
foto av Mikaela Vasstrøm

Mikaela Vasstrøm

- På sikt er vi er nødt til å ha sosial aksept for mange fornybare energiformer, dersom vi skal ha en bærekraftig og demokratisk bestemt overgang til et lavkarbonsamfunn i Norge, sier prosjektleder og førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm (bildet) ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA.

- Vi ønsker derfor å undersøke kompleksiteten rundt lokal motstand og konflikt: hvilke faktorer og prosesser påvirker denne og hvilke som kan bidra til sosial aksept. Vi ser dermed både på politikkens og plansystemets premisser for vindkraftutbygging og lokale forståelser av vindkraft i lokalsamfunn, sier hun.

Støttes av Forskningsrådet

Førsteamanuensen leder UiA-prosjektet WINDPLAN – Public participation in wind power: challenges and opportunities. Rett før jul kom meldingen om at det passerte nåløyet til Forskningsrådets ENERGIX-program, som 13. desember delte ut i overkant av en halv milliard kroner til 52 energiprosjekter i Norge.

WINDPLAN-prosjektet ha søkt om ca. 9 millioner kroner. Nøyaktig hvor mye UiA-prosjektet vil få, er i skrivende stund uklart. Tildelingsbrevet kommer først i januar. Det ligger imidlertid i kortene at bidraget vil bli vesentlig. Prosjektet vil bli et av de største ved instituttet noen gang.

Støy og store naturinngrep

Kart over vindparker i Norge

VINDPARKER I NORGE: Større vindparker er gitt i grønn, mens mindre er i rødt. (Ill.: NVE)

Bakgrunnen for det samfunnsfaglige forskningsprosjektet er den uro og uvilje som vindkraftprosjekter skaper i Norge. Så å si hvert eneste prosjekt er møtt med protester. Det er også slik at det ikke bare er innbyggerne lokalt som protesterer eller klager mot vindkraftutbygging i Norge. Også fylkesmenn og fylkeskommuner har flere ganger fremmet innsigelser mot utbyggingsplaner.

De fleste klagene går ut på at vindkraftprosjektene skaper store ulemper i form av støy, naturinngrep, at de ødelegger flora og fauna og friluftsliv, eller at de ikke passer inn i planer som allerede er vedtatt.

Åtte argumenter mot naturødeleggende vindkraft (Aftenposten)

Statistisk sett taper imidlertid motstanderne. Norsk vassdrags- og energidirektorat har sagt ja til nær 60 prosent av alle konsesjonssøknader om vindkraftutbygging som er mottatt siden starten. 18 prosent er avslått. Resten, litt mer enn hver femte søknad, er trukket underveis eller lagt i bero.

Sterk lokal motstand mot vindkraft

På Sørlandet er det kanskje vindparkene på Lindesnes i 1998 (etablert) og i Birkenes i 2017 (ikke påbegynt ennå) som har skapt mest motstand. Men også de øvrige seks konsesjonene som er gitt til Agder, men som ikke er påbegynt, har vært møtt med klager. Det samme gjelder de øvrige sju konsesjonssøknadene fra Agder som enten er trukket eller avslått.

MOTSTAND – folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes (Facebook)

I Norge som helhet er det siden 1990 fremmet 239 ulike konsesjonssøknader tilknyttet vindkraftverk. Av disse har i dag 21 ført til ferdige utbygde vindparker og 11 nye parker som er under bygging.  I alt er 93 enkeltkonsesjoner gitt. 

Vindkraftens dilemma i Norge

- Det norske dilemmaet fremstår i dag på mange måter som en motsetning mellom statens politikk om økt støtte til fornybar energi på den ene siden, og motstand og avvisning av prosjekter lokalt.  For å svare på hvorfor det er slik, må vi vite mer om hvorfor idealer om fornybar energi, i dette tilfellet vindkraft, møter slik motstand i befolkningen, sier prosjektdeltaker og professor Hans Kjetil Lysgård.

Hovedfokuset nå er derfor på å belyse hva som er på å forme offentlige beslutningsprosesser rundt vindkraftverk, og hva som ligger bak motstand eller aksept når et vindkraftverk planlegges – sett fra ståstedet til lokale innbyggere, planleggere, utviklere og politikere.

Konfronterende struktur i Norge?

Som en del av arbeidet vil forskerne særlig se på den institusjonelle og politiske strukturen rundt vindkraftkonsesjoner i Norge og i andre land. Internasjonal forskning viser at jo mer hierarkisk strukturer er, jo mer konfronterende kan de oppfattes som. Kanskje er det noe av dette i Norge også?

Forskerne vil blant annet sammenligne forholden i Norge med særlig Danmark og Skottland, som lik Norge har god tilgang på vind, men der vindkraft utgjør vesentlige deler av landenes totale energiproduksjon. I Danmark står kraften fra «vimlene» for nær 40 prosent av landets el-produksjon, mot lave 1,4 prosent i Norge. Og i Skottland har de nå over 700 vindmøller, mer enn dobbelt så mange som i Norge. Også andre EU-land sees på i sammenligningsgrunnlaget.

Søkelys på deltakende prosesser

Det er også viktig å få frem hvor stor del og innvirkning institusjonelle aktører, utbyggere og ikke minst lokale innbyggere reelt sett har i planleggingsprosessen.

Til slutt vil forskerne synliggjøre overfor politikere og andre nye perspektiver på deltakende prosesser, eller mangler på slike, som kommer frem gjennom prosjektet, slik at disse om mulig kan bli naturlige deler av arbeidet med fremtidige vindkraftplaner i Norge.

Forskningsprosjektet er fireårig og vil inkludere en ph.d.-stipendiat og flere masterstudenter i tillegg til instituttets forskere.

Se også: Synspunkter om vindkraft i Norge i Aftenposten og i Fædrelandsvennen