0
Hopp til hovedinnhold

Hvordan få nødhjelpen helt frem

Det er mange hindringer i veien for å få mat, medisiner og penger frem der de trengs mest. Denne uken arrangeres det en konferanse om logistikk i humanitære aksjoner på Universitetet i Agder.

Medisiner har ofte en lang vei å reise før de kommer frem der de skal. Dette er en del av logistikken rundt humanitær hjelp som er tema på konferansen Enabling Technologies in Humanitarian Supply Chains.
Medisiner har ofte en lang vei å reise før de kommer frem der de skal. Dette er en del av logistikken rundt humanitær hjelp som er tema på konferansen Enabling Technologies in Humanitarian Supply Chains.

Over 2000 mennesker har så langt dødd under det siste Ebola-utbruddet i DR Kongo. Når nye medisiner skal fraktes til landet, er det mange ting som kan gå galt underveis. Medisinene må skaffes til veie; de skal lagres i frysecontainere; sendes til Afrika og fraktes til mobile sykehus.

– Det er ikke så vanskelig å sende disse medisinene fra Norge. Utfordringene starter når medisinen ankommer Afrika og skal fraktes videre på en sikker måte. Dette handler om hvordan vi kan koordinere transporten, og gjøre den mer effektiv gjennom innovasjon, sier Hossein Baharmand.

Han er postdoktor ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og tilknyttet CIEM – Senter for integrert krisehåndtering på Universitetet i Agder (UiA).

Hossein Baharmand, postdoktor på Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Samarbeider om konferanse

Den 5. og 6. september arrangerer Baharmand konferansen Enabling Technologies in Humanitarian Supply Chains ved Universitetet i Agder, i samarbeid med The European Working Group on Humanitarian Logistics (EURO HOpe).

EURO HOpe jobber med utfordringene som møter humanitære organisasjoner i katastrofeområder. I tillegg til sykdomsutbrudd kan det være snakk om naturkatastrofer som jordskjelv og flom, eller komplekse hendelser som krig.

CIEM på sin side er et tverrfaglig senter som består av rundt 30 forskere. Forskningsområdene er hovedsakelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi og hvordan disse kan bidra til å håndtere kriser mer effektivt. Senteret jobber sammen med forskere fra UiAs Senter for forskning på kunstig intelligens og forskningsinstituttet NORCE.

– Ved å arrangere denne konferansen inviterer vi forskere på høyt nivå fra Europa, Amerika og Asia. Vi håper dette vil være med å vise frem CIEM og forskerne våre som potensielle samarbeidspartnere. Det er også viktig for oss at ph.d.- og masterstudentene våre kan få et innblikk i forskningen som gjøres på feltet, sier Baharmand.

Blockchain og nødhjelp

På konferanseprogrammet står blant annet en oppsummering av ITrack. Dette var et forskningsprosjekt ledet av UiA og finansiert gjennom EUs Horison2020, verdens største rammeprogram for forskning. ITrack handlet om å øke sikkerheten og å gjøre logistikken mer effektiv i humanitære oppdrag.

Baharmand skal også presentere sin forskning på blockchain (eller transaksjonskjeder), og hvordan denne kan gjøre pengeoverføringer til katastrofeområder mer effektiv.

– La oss tenke oss at jeg vil sende penger til Filippinene. Om du tar med alle omkostningene fra banker, mellommenn og valutaomregning, kan så mye som halvparten av pengene forsvinne på veien. Ved å bruke blockchain kan vi droppe mellommennene og overføre pengene direkte på noen minutter, sier han.

Teknologien er fortsatt umoden og ikke klar for bruk. Baharmand ser likevel mange muligheter for fremtiden.

– Som avsender kan jeg se at pengene er mottatt, mens mottakere kan følge pengene helt inn på kontoen sin uten å måtte gå i banken. Det vil være veldig effektivt, men det trengs mer forskning for å kunne sette det ut i live, sier Baharmand.

Send studiet på mail