Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Hvem eier bildene som maskinene lager?

Kunstig intelligens kan nå lage både bilder og videoklipp med liten innblanding fra mennesker. Men hvem eier kunstverkene, spør professor Morten Goodwin i podkasten Game Over.

Bilde basert på Piken med perleøredobb, utvidet av Dall-E 2 til å vise mer av omgivelsene.
Kunstig intelligens kan også utvide kjente kunstverk, som her i Vermeers «Piken med perleøredobb». Navnet til DALL-E er en kombinasjon av roboten i Pixar-filmen WALL-E og kunstneren Salvador Dalí. (Illustrasjon: Dall-E 2)

Det siste året har DALL-E 2 tatt verden med storm. Dette er en kunstig intelligens som kan lage alt fra tilsynelatende realistiske fotografier, til bilder utført i ulike kunstretninger.

– I motsetning til tidligere kunstig intelligens-modeller som skaper bilder, ser bildene til DALL-E 2 fantastiske ut. Den har til og med laget forsider på magasiner som Cosmopolitan, sier professor Morten Goodwin.

Går du inn på nettsiden til DALL-E 2 kan du skrive inn tekster som «Astronaut som slapper av i en tropisk resort i verdensrommet i en fotorealistisk stil» eller «En tallerken suppe som er en portal til en annen dimensjon malt i stilen til Basquiat» og få overbevisende bilder tilbake.

I tillegg lanserte Meta (tidligere Facebook) i september en teknologi som kan lage videoer basert på tekst. Den har de kalt Make-A-Video. Google har allerede lansert en konkurrent.

Men hvem eier verkene som den kunstige intelligensen frembringer? Det er temaet for en ny episode av podkasten Game Over:

Morten Goodwin og Maren Thormodsæter Lyngroth har også snakket om kreative algoritmer i en tidligere episode av Game Over.

Foto av Morten og Maren i studio.

Morten Goodwin og Maren Thormodsæther Lyngroth leder podkasten Game Over. (Foto: Haakon Sundbø)

Verktøyet er ikke kunstneren

– Om jeg maler et bilde, er det jeg som eier rettighetene til det. Jeg kan ikke fotografere et Nerdrum-bilde og selge det videre, for eksempel, sier Goodwin i podkasten.

Ifølge lovverket rundt opphavsrettigheter kan både fysiske og juridiske personer ha opphavsretten til kunstverk. Men siden roboter – eller kunstige intelligenser – hverken er juridiske eller fysiske personer, går det ikke an å si at roboten er kunstneren som eier bildet.

– Det er som å si at penselen er kunstneren, eller at fotoapparatet er fotografen, sier Goodwin.

Inspirasjon, ikke kopi

Om den kunstige intelligensen i stor grad baserer seg på klipp-og-lim fra en kjent kunstner som Odd Nerdrum, vil opphavsretten strengt tatt ligge hos kunstneren selv.

Open AI, firmaet som står bak DALL-E 2, hevder derimot at den kunstige intelligensen bare lar seg inspirere av andre kunstnere og kunstretninger. Det mener Goodwin høres troverdig ut.

– Slik jeg ser bildene fra DALL-E 2 og lignende verktøy, er det veldig lite klipp-og-lim. Det er som om jeg går på en Nerdrum-utstilling og blir inspirert til å tegne i samme stil, og det har jeg lov til – om jeg bare kunne tegne, sier Goodwin.

Eies av alle

Firmaet som eier den kunstige intelligense, eier også verkene som teknologien frembringer.

Men Open AI har bestemt at alle verkene som er laget av DALL-E 2 er i det åpne domenet.

Det vil si at kunstverk som blir frembrakt av den kunstige intelligensen kan brukes av alle, uten begrensninger.

– Om jeg lager et kult kunstverk med DALL-E 2 så kan jeg henge det opp på veggen min, eller selge det. Men alle andre kan også kopiere og selge det samme bildet. Alle i verden eier bildet, sier Goodwin.

Du kan høre flere podkaster fra Universitetet i Agder her.