0
Hopp til hovedinnhold

Hva vil lærerutdanningene med arbeidskrav?

Er arbeidskrav bare en formalitet i lærerutdanningene? Det kan se slik ut, mener Christine Watne Kristiansen i sin doktorgradsavhandling.

Bilde av student som presenterer foran medstudenter.
Arbeidskrav blir ofte gjennomført som muntlige presentasjoner, som fremføres foran medstudenter. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Arbeidskrav er ulike oppgaver eller prøver som brukes underveis i et emne, som studentene må bestå for å gå opp til eksamen.

– Det er ikke lange tradisjoner for bruk av arbeidskrav i høyere utdanning. For lærerutdanningen sin del kan det virke som at studentene sjelden stryker, og de regner det som en selvfølge å bestå, sier Christine Watne Kristiansen.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om muntlige arbeidskrav i lærerutdanningene, og kommet frem til at denne typen vurderingspraksis kan være forvirrende for studenter og lærerutdannere å forholde seg til.

Henger sammen med skolen

– Lærerutdanningene henger sammen med tradisjonen i skolen. Det er en profesjonsutdanning, og skal speile skolen og praksisen som skjer der. Og praksisen i skolen har lenge vært å vektlegge inkludering og fellesskap fremfor vurdering. Dette gjelder også i lærerutdanningene, sier Kristiansen.

I 2003 ble Kvalitetsreformen i høyere utdanning iverksatt i Norge. Den ga føringer for alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet, og blant føringene var tettere oppfølging av studentene. Det sto derimot ikke noe om hvordan dette skulle gjøres. Innføring av arbeidskrav ble en løsning, og en praksis som fagmiljøene selv sto for.

Arbeidskravene kan ha forskjellige former, og Kristiansen har sett spesifikt på muntlige arbeidskrav. Disse er typisk utformet som muntlige presentasjoner, enten alene eller i gruppe, som fremføres foran medstudenter. Plakater, powerpoint-presentasjoner og lignende brukes gjerne. Etter presentasjonen gis det gjerne muntlige tilbakemeldinger, både fra medstudenter og studentenes foreleser.

– Min forskning viser at det er uklare forventninger rundt denne vurderingspraksisen. Lærerutdannere er ofte utydelige om hvordan vurderingen skal gjennomføres. Det gjør at studentene ikke vet hvordan tilbakemeldingsprosessen skal gjøres. De vet ikke helt hva de skal si, sier Kristiansen.

Uklare forventninger og liten innsats

Hun intervjuet både lærerutdannere og studenter, og observerte muntlige arbeidskrav. Det viser seg at lærerutdanningen holder sterkt på sine tradisjoner, som blant annet handler om sosialt fellesskap og muntlig utfoldelse. Studentene skal ha det bra, og ikke utsettes for press. Arbeidskrav er på en annen side en situasjon hvor studentene settes under et visst press. De må gjøre en innsats og bestå, for hvis ikke kan de ikke ta eksamen. Det viser seg at lærerutdannerne dras mellom ønsket å bevare og ha omsorg for studenten på den ene siden, og det å sette krav til studentene på den andre. Det hele gjør at praksisen rundt arbeidskrav ikke fungerer best mulig.

– Når forventningene fra foreleserne er uklare, er det kanskje ikke så rart at studentene jobber minimalt kun for å bestå arbeidskravet. Samtidig har lærerutdanningen stadig blitt fornyet, med nye retningslinjer om undervisning og vurdering, som legger seg som lag oppå hverandre. Dette kan gjøre det vanskelig for lærerne å faktisk vite hvordan arbeidskrav og vurdering skal gjennomføres på en god måte, sier Kristiansen.

Bilde av Christine Watne Kristiansen.

Christine Watne Kristiansen har skrevet doktorgradsavhandling om arbeidskrav i lærerutdanningen. Foto: Privat

Ettersom det ikke er tydelige nasjonale retningslinjer for hvordan arbeidskrav skal gjennomføres, har den enkelte utdanning en gyllen mulighet til selv å definere hvordan ulike arbeidskrav skal utformes, mener Kristiansen.

For å hjelpe på dagens situasjon foreslår hun tre mulige tiltak.

Tre mulige tiltak

Det første er å se på om det i det hele tatt er behov for muntlige arbeidskrav i utdanningen.

– Arbeidskrav ble innført fordi fagmiljøene i høyere utdanning tolket Kvalitetsreformen slik. Men kravet som reformen stiller er å gi tettere oppfølging til studentene, og det finnes mange andre måter å gjøre det på, sier Kristiansen.

Det andre tiltaket hun ser for seg er å gjennomføre arbeidskrav på bedre måter. Utdanningene kan involvere studentene mer, la dem være med å sette målene for arbeidskravene, og knytte denne praksisen tettere til hvordan vurdering gjennomføres i skolen. Slik kan både praksisnærhet og arbeidskrav bli brukt på en god måte.

Det tredje tiltaket er hakket mer ambisiøst enn de andre.

– I dag sitter vi på mange forskjellige tuer i lærerutdanningene. Å samarbeide på tvers om arbeidskrav tror jeg kan ha mye for seg, og det vil også oppfylle tanken om tverrfaglighet. Dette er en del av den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020. Her kan lærerutdanningene med fordel speile skolen tettere, for hvis det står i læreplanen i skolen bør det også inn i lærerutdanningene. Men dette vil komme på toppen av alt det andre som lærerutdanningene allerede gjør, så det kan bli vanskelig, avslutter Christine Watne Kristiansen.