0
Hopp til hovedinnhold

Hva skjer med EU etter koronakrisen?

Spørsmålet besvares i en ny artikkel signert UiA-professor Jarle Trondal. Artikkelen er basert på studier i professorens nye bok som snart publiseres på Palgrave Macmillan. 

EU-flagg, illustrasjonsbilde

– Å forstå hvordan EU håndterer kriser er også en nøkkel til å forstå hvordan den Europeiske Unionen fungerer, sier Jarle Trondal, professor ved Universitetet i Agder med EU som spesialfelt.  

Sammen med kollegene Marianne Riddervold fra Høgskolen i Innlandet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Akasemi Newsom fra Universitetet i California, Berkeley, kommer han til høsten med en ny bok om EUs håndtering av kriser.

Nylig publiserte forskerne et utdrag fra boken i artikkelen What previous crises tell us about the likely impact of Covid-19 on the EU på nettstedet European Politics and Policy (EUROPP) som er knyttet ti London School of Economics.

Folkehelse er landenes eget ansvar

Jarle Trondal, foto

Professor Jarle Trondal analyserer EUs utvikling etter koronakrisen i ny artikkel og ny bok som publiseres til høsten. Foto: Ingrid Anthonsen

– EU kan ikke bare håndtere koronakrisen for sine 27 medlemsland slik den ønsker, men må opptre etter allerede etablerte avtaler, sier Trondal.

Ifølge Trondal var det derfor ikke overraskende at EU i første omgang var sene med å sette inn tiltak mot pandemien.

– EU gjorde langt på vei det medlemslandene vil at EU skal gjøre. Det ligger i avtalen med medlemslandene at folkehelse er et anliggende landene håndterer hver for seg, sier Trondal.  

Han minner likevel om at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i april 2020 måtte beklage overfor det italienske folk at EU ikke kom dem til tilstrekkelig til unnsetning da pandemien slo til.

Reagerer sent

– Selv om EU har reagert sent på korona-pandemien, viser historien at EU tidligere har kommet godt ut av kriser, sier Jarle Trondal.

I løpet av de siste tiårene har EU håndtert finanskrise, migrasjonskrise og brexit uten at det har svekket unionen.

– Nå står Covid-19 og koronakrisen for tur, og det mest sannsynlige er at EU samler seg, håndterer den uavklarte situasjonen og kommer styrket ut av krisen, sier Trondal. 

Tre utviklingstrekk

Forskerne drøfter i artikkelen tre sannsynlige utviklingstrekk for EU etter korona-pandemien: Deler av EUs institusjoner bryter sammen, Unionens medlemsland blir ytterligere integrert, eller EU gjør små justeringer. 

Selv om EU har fått kritikk for sin håndtering av krisen så langt, tror ikke forskerne at sammenbrudd er noe sannsynlig fremtidsbilde.

– Erfaringen viser få tilfeller av sammenbrudd av EUs institusjoner etter kriser. EUs institusjoner blir ikke svekker av kriser. Tvert imot har det vist seg at EU-systemet på den ene siden er robust mot kriser og på den andre siden at kriser befester og forsterker EU-systemet. Når kriser inntreffer, ser vi at EUs ulike institusjoner gjør nødvendige tilpasninger og utvikler ny politikk tilpasset nye utfordringer, sier Trondal.

Til høsten kommer boken Handbook of European Union Crisis ut på forlaget Palgrave Macmillan. Der går Trondal og hans to forskerkolleger i dybden på hvordan EU påvirkes og endres etter ulike kriser.