Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Hva fører til kollaps på fotballbanen?

Et fotballag ligger under 4–0 i en opprykkskamp. I løpet av seks minutter er kampen snudd. Ny forskning kan si noe om hvorfor.

Bildet viser en fotballspiller som ligger på magen på en fotballbane. Spilleren har et fortvilt ansiktsuttrykk.
Under en opprykkskamp i 2019 opplevde Lillestrøm en kollektiv kollaps. Det motsatte skjedde i Start. Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Åråsen 11. desember 2019. Det kjempes om plass i Tippeligaen. Lillestrøm vil beholde plassen sin. Start vil rykke opp. 

Det hele skal avgjøres med to kvalifiseringskamper. 

Den forrige endte 2–1 til Start på hjemmebane. Et godt utgangspunkt for Start, men Lillestrøm scorer etter bare ett minutt inn i kamp nummer to. 

Og de fortsetter å score.

– Lillestrøm ledet til slutt 4–0. Klokken viste 75 minutter spilt, og ingenting tydet på at Start kunne komme tilbake. Men så får Start plutselig et mål, og alt endrer seg. Det ville jeg se nærmere på, sier Gaute Sørensen Schei.

Begynner med ett mål

Han har forsket på kommunikasjonen i akkurat denne kampen sett fra Start-spillernes side.
Følg denne lenken for å se hans doktorgradsavhandling "Communication in elite team sports".

– Momentet i kampen snur når Start scorer sitt første mål. Ifølge spillerne kunne de merke en usikkerhet blant motstanderne. Om den faktisk var, får vi ikke svar på, men for Start-spillerne var den reell. Det påvirket hvordan kampen utviklet seg, sier Schei.

I løpet av seks minutter scorer Starts Martin Ramsland tre mål. Stillingen ved slutt ble 4–3 til Lillestrøm. Det blir 5–5 når en ser begge kampene sammenlagt. 

Start har scoret flest mål på bortebane. De rykker dermed opp til Tippeligaen.

Blod på tann

«Man tenker at det er over. Det var mange som så ned i gresset. Men så får vi blod på tann. Dette er det sykeste jeg har vært med på noensinne», sa Ramsland til Eurosport etter kampen.

– Lillestrøm opplevde det vi kaller en kollektiv kollaps. Negativ kommunikasjon mellom spillere økte, og de ble stresset. Det motsatte skjedde i Start. Men det er også interessant at Start ikke opplevde en kollaps i laget før, selv om de lå under 4–0 lenge, sier Schei.

Han fremhever at det har mye å si hvordan spillerne fremstår fysisk når de opplever kriser i spillet. Det er noe som kan smitte mellom spillerne. Det er viktig at spillerne selv er klar over hvilken effekt det kan ha.

– Alle vet at kritiske hendelser kan skje i en kamp. Lag på toppnivå må evne å håndtere det. Det finnes klare strategier for dette. Det er et arbeid som må prioriteres over tid. Da det fjerde målet ble sluppet inn og alt håp egentlig var ute, beskrev Start-spillerne at de likevel sto sammen om det, sier Schei.

Han har tidligere skrevet om fenomenet emosjonell smitte i et lag. Hvordan en følelse bygger seg opp mellom spillerne og hvordan følelser kan smitte mellom dem.

– Du kan bare kontrollere deg selv. Måten en tenker og jobber på, kan påvirkes. Vi har funnet frem til konkrete tiltak lag kan jobbe med for å bygge samarbeid og forhindre kollektiv kollaps, sier Schei.

Her er tiltakene:

  • Etabler en sterk og konstruktiv kultur i laget.
  • Etabler felles delte mentale modeller (FMM) som det trenes på under høyt press.
  • Etabler klare rollebeskrivelser som blir forstått.
  • Etabler en konstruktiv og positiv kommunikasjon i laget, som også benyttes når en møter utfordringer og kriser.
  • Etabler konstruktive strategier for regulering. Det innebærer å lage regler og utvikle normer som forhindrer negativ kommunikasjon og konkrete strategier for å opprettholde samholdet i vanskelige perioder.
  • Vær fysisk og mentalt godt forberedt til kamp.