0
Hopp til hovedinnhold

Her bor flåtten i Skandinavia

For første gang er det laget et eget kart over utbredelsen av flått i Skandinavia. Forskere fra UiA står sentralt i arbeidet.

Kart over Skandinavia som viser utbredelsen av flått, illustrasjon
HER HOLDER DEN TIL: Kartet som forskerne har laget viser utbredelsen av flott i Norge, Sverige og Danmark. Rødt er veldig høy sannsynlighet, mens mørkegrønn er veldig lav. De hvite områdene er ikke medregnet. Klimaendringer gjør at den flytter nordover år for år.

.

Det er flått-forskere i Norge, Sverige og Danmark som har gått sammen om å lage det nye kartet. Hensikten er å lage en forskningsbasert visualisering av flåttens områder i de tre landene.

Vivian Kjelland, foto

Vivian Kjelland

– Ved å lage en visualisering som dette, får vi et godt overblikk over hvor flåtten er, og vi får muligheter for å forutsi hvordan utbredelsen kan se ut i fremtiden, sier førsteamanuensis Vivian Kjelland, som sammen med kollegene Lars Korslund og Audun Slettan har bidratt inn i studien bak kartet.

Selve dataene er samlet inn på 37 ulike steder i Danmark, 75 steder i Sverige og 47 steder i Norge. Innsamlingen skjedde i perioden 15. august – 30. september 2016, mens kartet er laget i år. I alt undersøkte de et areal på 63 600 km2. Data over hvor flått ble funnet, sammen med annen informasjon som temperatur, skogdekke og nedbør, ble benyttet til å lage et modelleringsverktøy som kan forutsi hvor i Skandinavia flåtten er utbredt. 

Ni fakta om flått og borrelia

Økende i Norge og Sverige

Tre flått på en stokk, foto

Flåttsesongen er i gang. Denne flåtten søker aktivt etter en vert den kan suge blod av. (foto: Per Eikeset Knudsen)

Og resultatene er klare: flåtten liker seg best der menneskene også liker seg best, der de bor tettest. Det er mest flått i de sør-svenske skogene. Her bor 78,8 prosent av alle svensker innen fem kilometer fra et område med flått. I Danmark, der det er flått over hele landet, er tallet 73 prosent, mens i Norge bor 67,1 prosent av oss innen fem kilometer fra de områdene der flåtten lever.

– Vi skiller oss imidlertid litt fra de andre – som kartet også viser er flåtten utbredt over et større område i Sverige og Danmark enn i Norge, hvor den hovedsakelig finnes i kystnære områder, sier Vivian Kjelland.

Årsaken til dette er blant annet at flåtten trenger minst 175 vekstdøgn (det vil si antall døgn med en gjennomsnittstemperatur på over 5⁰C) per år for å kunne etablere seg i et område. I Norge vil dette dreie seg om nettopp kyststrøkene, mens i Danmark og Sør-Sverige gjelder dette også i innlandet. I Norden vil et varmere og fuktigere klima kunne føre til at flåtten sprer seg til nye områder.

– Dette vil særlig gjøre seg gjeldende i Norge, hvor store deler av landet nå er for kaldt for flåtten, sier Vivian Kjelland.

Les mer om flåttforskningen ved UiA her

Flått-varsel-app kommer

Flåttkartet baserer seg hovedsakelig på data samlet inn i skogsområder, men forskerne arbeider videre med dataene sine, og på sikt er det meningen at også andre områder skal legges inn i kartet. De holder blant annet også på å finne ut om det er bestemte steder som har mye mer flått enn andre, og hvilke sykdomsfremkallende mikroorganismer de bærer på.

– Det er viktig at man vet i hvilke områder man bør beskytte seg mot flåttbitt, og hvilke tiltak man kan gjøre for å unngå flåttbitt. Det er også viktig at man vet i hvilke områder man bør vaksinere seg mot TBE-viruset, som foreløpig er den eneste flåttbårne mikroben man kan vaksinere seg mot, og om man bør gi flåttmidler til husdyrene sine.  På sikt ser jeg ikke bort fra at det kan komme en app der alle enkelt kan få et flåttvarsel enten der de er eller der de skal, sier Vivian Kjelland. 

Se eksempel på et biologisk varsel her

Del av EU-Interregprosjekt

Studien bak kartet ble utført som en del av ScandTick Innovation prosjektet, som ble finansiert gjennom EU/Interreg ÖKS. Prosjektet var det største forskningsprosjektet på flått og flåttbårne sykdommer i Skandinavia, og involverte spesialister innen biologi, veterinærmedisin, medisin, helseøkonomi og miljømodellerere. Prosjektet, som varte fra september 2015 til september 2018 ble ledet av Vivian Kjelland ved UiA, Sørlandet sykehus HF og Länssjukhuset Ryhov i Jönköping i Sverige. Den danske forskeren Lene Jung Kjær ved Danmarks Tekniske Universitet har hatt hovedansvaret for den omtalte modelleringsstudien ovenfor. 

Denne saken er baserer seg på en vitenskapelig artikkel i Eurosurveillance- Europe's journal on infectious disease surveillance, epidemiology, prevention and control. Den er også omtalt i forsking.no.

Send studiet på mail