Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Grønnere kull for fremtiden

Biokull er foreslått som en erstatter for vanlig kull. Men biokull er ikke i nærheten av å være like lønnsomt enda. Lorenzo Riva har skrevet doktorgradsavhandling om hvordan biokull faktisk kan bli et lønnsomt og brukbart alternativ.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bilde av en haug med biokull.
Biokull fremstilles av biologisk materiale, slik som tre- og planterester. Foto: Wikimedia Commons

– Vi tenker ofte på kull som en måte å lage strøm på, men det er så mye mer det brukes til. Jeg har forsket på kull som benyttes til å lage metall som brukes til mobiltelefoner, datamaskiner og veldig mye annet. Prosessen mellom råmateriale og det ferdige produktet er en lang prosess og en stor industri, sier Riva, som disputerte for doktorgraden sin i september.

Industrien er avhengig av kull for å lage råvarer som silisium, som brukes i elektronikk, for eksempel til å lage solcellepaneler av. Kull er som kjent sett på som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, og den er heller ikke fornybar.

Fra gruvedrift til skog og planter

Som et alternativ har flere satset på biokull, som er klimanøytralt. Det produseres av skog- og planterester, som kombineres til å bli en biomasse. Denne massen varmes opp til 350 grader, uten tilgang på oksygen. Dette kalles pyrolyse, og omdanner karbonet i biomassen til biokull, pyrolyseolje og ulike gasser. Biokullet kan deretter brukes til å utvinne de samme materialene som ved bruk av vanlig kull, uten å måtte benytte seg av gruvedrift. 

Bilde av biokull-pellets.

Ved å blande biokulll og pyrolyseolje får man biokull-pellets, som er mye mer solide. Foto: Henrik Kofoed Nielsen

– Men biokull er ikke like solid som vanlig kull, og der ligger problemet. Biokull er som flis, og faller fra hverandre veldig lett. Så et lastebillass med biokull vil miste opptil 20% bare fordi det transporteres, så det er jo ikke økonomisk fornuftig å holde på med i stor skala, sier Riva.

Kullbransjen er ekstremt konkurranseorientert, så derfor må biokull være enten billigere eller mye bedre enn vanlig kull for å kunne konkurrere.

Her kan du lese hele doktorgradsavhandlingen til Lorenzo Riva.

Kutter utslipp med en tredjedel

– Jeg omdannet biokull til biokull-pellets, som er mye fastere i formen. Det gjorde jeg ved å bruke pyrolyseoljen som kommer fra biokullproduksjon, kombinere med biokull og varme dette opp til 600 grader. Pyrolyseoljen blir bindemiddelet, i stedet for å bli kastet slik som vanligvis blir gjort i dag. Biokull-pellets er mye mer tettbygd, og reduserer tapet i forhold til ordinært biokull ved transport fra 15-20% til 0,5%, sier Riva. 

Å gjøre hele prosessen bærekraftig og miljøvennlig har vært et overordnet mål for ham. Her er det to perspektiver som blir gjeldende. Selve produksjonen av biokull-pellets er mer forurensende enn produksjon av vanlig kull. Men bruken av produktet er mer miljøvennlig, siden biokull regnes som klimanøytralt når det først er produsert. Totalt gir bruken av biokull en nedgang i forurensende utslipp på 31% i forhold til bruken av kull.

– Interessen for bruk av biokull til å lage metaller er økende, men mye avhenger av politiske beslutninger. Reduksjon av CO2-utslipp blir stadig mer prioritert, og bruk av biokull istedenfor vanlig kull er et lovende område for videre forskning, sier Lorenzo Riva.