0
Hopp til hovedinnhold

Gjør barna kjent med ny mat i barnehagen

Mange barn er redde for å smake på nye matvarer. UiA-forskere jobber sammen med barnehager for å hjelpe både barnehagebarn og -ansatte å komme over frykten.

Det er et paradoks som er velkjent for mange foreldre: Ettåringen som gjerne putter både sand og munkelus i munnen, setter seg på bakbeina når brokkolien kommer på bordet ved to-tre års alder. Men det å være skeptisk til ny mat, såkalt matneofobi, er en naturlig del av utviklingen vår.

– Vi er altetende fra fødselen av. Men når vi lærer å gå og kan bevege oss lengre bort fra foreldrene våre, kan vi komme til å spise ting som er farlige. Matneofobi er en beskyttelsesmekanisme som skal hindre at vi blir syke, sier Sissel H. Helland, førsteamanuensis på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på Universitetet i Agder (UiA).

Helland disputerte i juni for ph.d.-graden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres. Hun er også tilknyttet toppforskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv.

– Samtidig vil vi også være naturlig nysgjerrig på nye kilder til mat og graden av matneofobi kan være påvirkelig, sier hun.

Sissel H. Helland er førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Får dårligere kosthold

Matneofobien er på topp fra vi er to til seks år. Den reduseres i ungdomstiden og stabiliserer seg når vi blir voksne. Men matvaner etableres gjerne i to-treårsalderen, og dette er en viktig alder hvor vi legger grunnlaget for helsen senere i livet.

Barn med matneofobi spiser sjeldnere fisk, grønnsaker, frukt og bær. Det var et av funnene i en tverrsnittstudie Helland gjennomførte av over 500 toåringer. Det viste seg også at jo høyere foreldrenes grad av matneofobi var, desto sjeldnere spiste barna grønnsaker..

En slik studie av sammenhengen mellom matneofobi og matinntak blant toåringer er ikke gjort i Norden tidligere.

Prosjekt i barnehagen

– Det er veldig viktig å spise fisk, grønnsaker, frukt og bær. Når vi ser at noen barn spiser dette sjeldnere, er det desto viktigere at barnehager tilbyr denne maten og at ansatte stimulerer barn til å smake. En av norske barnehagers hovedutfordringer er servering av grønnsaker, sier Helland.

116 foreldre med toåringer i barnehage deltok i intervensjonsstudien Barns matmot. Barnehagene som deltok i tiltaksgruppen ble bedt om å gjøre tre ting:

  • Gjennomføre en samlingsstund med barna tre dager i uken, hvor de introduserte barn for nye grønnsaker. Dette er basert på Sapere-metoden, hvor barna blir kjent med sansene sine og sin egen smak, og trener opp et språk for det de opplever.
  • Lage varme lunsjretter, blant annet med grønnsakene som ble introdusert i samlingsstunden.
  • Følge rådene for å skape en positiv atmosfære rundt måltidet og stimulere sunn spiseutvikling (se faktaboks)

I tillegg ble foreldrene bedt om å følge de samme rådene som de barnehageansatte.

Ti råd for et godt måltid

Disse rådene ble fulgt av barnehagene i Barns matmot-prosjektet, men kan også tas i bruk ved bordet hjemme.

Spis sammen med barna og bidra til et hyggelig måltid.
Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.

Husk at du er et forbilde ved bordet.
Du trenger ikke alltid si hva barnet skal gjøre. Husk at barn kopierer både deg og sine jevnaldrende.

Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres.
Prinsippet om at alle spiser det samme virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna annen mat enn det som står på menyen. Så lenge du serverer basismat som brød, poteter, ris eller pasta er det noe de fleste barn kan like.

Server maten med en positiv innstilling, om igjen og om igjen.
Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, og noen må ha tid til å venne seg til ny mat.

Respekter barns rett til å ha sin egen smak. Ingenting er rett eller feil.
Hjelp barna til å bli kjent med seg selv og sitt forhold til mat gjennom at de setter ord på inntrykkene.

La barna forsyne seg selv, med veiledning, hjelp og støtte.
Oppfordre barna til å forsyne seg fra alle matvaregruppene som serveres. Noen barn liker at maten legges hver for seg og ikke blandes på tallerkenen. På denne måten kan de selv velge vekk smaker/konsistenser de ikke liker.

La barna spise mest mulig selv.
Å spise selv med egen tallerken og bestikk bidrar til økt trivsel og aksept av flere matvarer.

Barnet bestemmer selv om det vil spise. Det er lov å være kresen.
Barn bør smake av egen lyst, men du kan oppmuntre barnet til å smake; Det her er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som gulrot. Hvis barnet ikke vil smake kan du foreslå at hen kikker, lukter eller tar på matvaren.

Vær oppmerksom og respekter barnas signaler på om det er mett, tørst eller sulten.
Spør gjerne barna om de er mette, tørste eller sultne før de går fra bordet.

Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller trøst.
«Hvis du spiser opp skorpen kan du...» På lang sikt virker spiseplikt mot sin hensikt.

Skeptiske barn og skeptiske voksne

Samlingsstundene var en suksess. Barn og barnehageansatte ble mer oppmerksom på sanseinntrykk fra mat og utviklet ordforrådet sitt. Barna var generelt villige til å smake på grønnsakene, og barnehagene opplevde lavere grad av matneofobi. De barnehageansatte ble inspirert til å fortsette å bruke metoden.

Når det gjaldt å lage varme lunsjretter og å følge måltidsrådene, var erfaringene mer delte.

– Noen ansatte opplevde at det ble for mange nye situasjoner. For noen var det uvant å spise sammen med barna, og at barna skulle forsyne seg selv. Det er nærliggende å tenke at ansatte ikke klarer skape en positiv atmosfære  hvis det er for mye nytt, og atmosfæren er helt essensiell for å redusere frykten knyttet til ukjent mat, sier Helland.

For det er ikke bare barna som er skeptiske til ny mat. Det kan også gjelde voksne barnehageansatte, viser prosjektet til Helland.

– Vi så også at barna i enkelte barnehager påvirket hverandre negativt. Når mange barn blir samlet i en barnehage fører det til et  gruppepress som kan svinge begge veier. Om barna får en kollektiv negativ reaksjon i forhold til maten er det en stor utfordring for pedagogene å snu den, sier Helland.

Hovedutfordringen for de ansatte var tid til matlagingen.

Vil øke kunnskapen blant personalet

Selv om både barna og de ansatte satte pris på fellessamlingene med fokus på sanser og smak og ville fortsette med dem, hadde ikke de samlede tiltakene i Barns matmot-prosjektet noen effekt på matneofobien til toåringene.

Helland mener det blant annet kan bunne i for lite kunnskap om mat, måltider og matlaging blant de ansatte.

Mat og måltid har frem til nå vært en forsvinnende liten del av barnehagelærerutdanningen. Nasjonal satsning på kokker i barnehager, slik som Sverige og Finland, vil lette situasjonen for ansatte, mener hun.

– Barnehagene fikk mange ressurser til gjennomføringen av prosjektet, og i evalueringene kom det ikke frem at de manglet noe. Men mange råvarer var ukjente for de ansatte. Man kan stille spørsmål ved om de hadde for dårlig bakgrunnskunnskap, sier Helland.

Et eksempel på kunnskapsmangelen var at de som skulle lage mat tok vare på toppen av fennikelen, mens de kastet den store hvite knollen..

Helland er fagkoordinator for fordypningen Mat og måltid i barnehagelærerutdanningen ved UiA. Hun forteller at det er endringer på vei som vil styrke kompetansen på dette området i barnehagelærerutdanningen. Helland jobber også med et etter- og videreutdanningskurs i temaet for barnehagelærere som starter på UiA i 2020.

Send studiet på mail