0
Hopp til hovedinnhold

Fredningsområder gir hummere større klør

Hummer som lever innenfor fredningsområder har større klør enn hummer i fiskede områder, viser ny forskning.

Foto av hummer
Hummerhanner med store klør har høyest status og flest privilegier. Men de blir også lettere fanget. (Foto: Tonje K. Sørdalen)

Tidligere forskning har vist at store klør hos hummerhanner er viktig for å få parret seg, men at hanner med store klør også lettere blir fanget i teinefiske.

I en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Evolutionary Applications har forskere ved Havforskningsinstituttet, Senter for marin forskning (CCR) ved Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Oslo vist at fredningsområdene ikke bare bidrar til å øke antall og størrelsen på hummerne, men også fører til større klør.

Blir lettere fanget

Foto av Tonje Sørdalen

Tonje K. Sørdalen er forsker på Havforskningsinstituttet, og tilknyttet Senter for marin forskning på UiA. (Foto: Kim Halvorsen)

Den nye studien har analysert målinger fra nesten 2700 hummer fanget de siste tre årene fra de tre eldste fredningsområdene på Skagerrakkysten. Studien bekrefter det forskerne har hatt mistanke om: i fredningsområdene har hummerne større klør sammenlignet med tilsvarende like store hummere i områder på utsiden som er åpent for fiske.

Begge kjønn hadde større klør i fredningsområdene, men forskjellen var aller størst hos hanner, hele 8 prosent for hanner som er 37 centimeter lange.

Alfa-hanner havner i gryta

– Forklaringen ligger trolig i hvordan hannene oppfører seg, sier forsker Tonje Knutsen Sørdalen., som jobber på Havforskningsinstituttet og er tilknyttet CCR.

For selv om hummeren liker seg best alene, så følger de et strengt hierarki hvor de største hannene, med spesielt store klør, har høyrest rang og flest privilegier. De vinner kampene om de beste gjemmestedene og signaliserer til hunnene om at de er av god kvalitet.

– Med store våpen følger det også med høy aggressivitet og overmot, og alfa-hanner er derfor mer tilbøyelig til å utforske og ta risiko. I møte med en teine kan det tenkes at de hindrer andre i å gå inn for å kunne beholde agnet for seg selv, med det resultatet at de havner i gryta, sier Sørdalen.

Over tid krymper klørne i størrelse hos den delen av hummerbestanden som lever i områder hvor det er lov til å fiske og etterlater et tydelig avtrykk etter fiske.

Store klør kan forsvinne

– Hummerbestanden er fortsatt historisk lav med få tegn til forbedring, men selv om hummerfiskere av yrke nesten forsvunnet, lever tradisjonen blant fritidsfiskere i alle aldre, sier Sørdalen.

Hun sier det er rimelig å anta at klostørrelsen vil fortsette å krympe om fisketrykket fortsetter å øke. Og hvis klostørrelsen er genetisk bestemt, kan konsekvensene bli at genene for store klør forsvinner.

– Denne studien viser at det er mange ting som spiller inn i et fiske og at vi fortsatt har mye å oppdage om de mest folkekjære artene våre. Å forstå hvordan arter endrer seg på grunn av oss mennesker er viktig for å kunne drive god og bærekraftig forvaltning. Spesielt hos marine arter henger vi etter med slik kunnskap, sier Sørdalen.

Men, hell i uhell: Fredningsområder kan ta vare på hummer med store klør og gjøre hummerbestanden robust. Dette er første gang en studie viser at fredningsområder kan ta vare på en slik type egenskap hos en art.

Et større nettverk av fredningsområder langs kysten kan med all sannsynlighet kunne fungere godt som barrierer mot uønskede ringvirkninger av fiske, mener forskerne.

Kilde:

Sørdalen T. K., Halvorsen K. T., Vøllestad L.A., Moland E. & Olsen E.M. (2020) Marine protected areas rescue a sexually selected trait in European lobster. Evolutionary Applications 13 (5):1-12. doi.org/10.1111/eva.12992