Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Fra Personvernombudet til deg som student

Personvernombudet ved Universitetet i Agder (UiA) ivaretar personverninteressene til studenter og ansatte.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

ikke bilde

Personvernombudet gir råd, veileder og gir opplæring i personvernspørsmål – og kontrollerer at universitetet etterlever gjeldende regelverk om personvern.

Men hva betyr egentlig dette?

Personvernombudet veileder og kontrollerer at universitetet overholder sine forpliktelser ovenfor deg som student. Ombudet har taushetsplikt.

- Ombudet blir litt som en rådgiver og litt som ei vaktbikkje, som hele tiden har personvernets beste i mente. Du får informasjon og råd om dine rettigheter og hva virksomhetene er forpliktet til, sier Ina Danielsen, personvernombud ved UiA.

Personvernombudet er en uavhengig rådgiver som gir veiledning om personvernreglene.

- Jeg kan undersøke om UiA overholder regelverket og gi deg råd om dine rettigheter, men jeg har ikke myndighet til å avgjøre saker. Jeg kan heller ikke instruere eller bli instruert av enheter eller beslutningsorganer ved UiA, sier Danielsen.

 

 

Det nye regelverket - GDPR:

GDPR - The EU General Data Protection Regulation - er innført som norsk lov med personopplysningsloven.

Personvern er en grunnleggende rettighet som er forankret både i nasjonal og internasjonal lovgivning. Det handler om retten til et privatliv og at du skal ha en privat sfære som du selv kontrollerer.

Det handler også om retten til å bestemme over egne personopplysninger, noe som innebærer at du skal ha innflytelse på bruk og spredning av personopplysninger om deg selv. De nye personvernreglene har styrket rettighetene dine ytterligere. 

Hva er en personopplysning?

Personopplysninger er alle opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, enten indirekte eller direkte, for eksempel navn, fødselsnummer, politisk oppfatning, dynamisk IP-adresse, helseforhold eller atferdsmønster.

Atferdsmønster vil for eksempel si hvilke tv-serier du ser på, hvor du beveger deg i løpet av dagen og hva du søker etter på internett. Alt dette kan ses på som en personopplysning.

Personopplysninger er big business

Den digitale utviklingen har aktualisert personvernets rolle i samfunnet. Drivstoffet i den digitale verden er folks personopplysninger fordi personopplysningene våre kan selges som enhver annen handelsvare.

Cambridge Analytica-saken er et skremmende eksempel på personopplysninger som handelsvare. Deres slagord er «Data drives all we do», og de sier selv at de bruker data «to change audience behaviour».

Data blir brukt til alt fra å selge biler, klær og ferier. I Cambridge Analytica-saken ble dataene brukt til å identifisere potensielle velgere, og deretter solgte firmaet dataene til Trump-kampanjen. Dataene ga detaljert kunnskap om 50 millioner Facebook-brukere. Trump-kampanjen kunne dermed poste reklame som var tilpasset den spesifikke brukeren på Facebook, og slik påvirke valget de gjorde.

Strengere med GDPR

Med innføringen av de nye personvernreglene får selskaper strengere regler for hvordan de behandler dine personopplysninger.

Litt enkelt sagt, så trådte GDPR i kraft for å gi nettopp deg kontrollen tilbake.

Du eier dine data og du velger hvem du vil dele dem med!

Her har du fem kjappe tips for bedre personvern:

  1. Oversikt:
    Det første du bør gjøre, er å logge deg inn på dine personlige sider hos de bedriftene du vet har opplysninger om deg og sjekke hvilke samtykker du har gitt. Du skal selv samtykke til hva bedriftene kan bruke opplysningene dine til. Du har kanskje allerede fått en rekke e-poster om dette? Start med å jobbe deg systematisk gjennom disse, og gi samtykke til det som er relevant for deg. 
  2. Passordbeskyttelse:
    Bruk passord på alle enhetene dine. Det er spesielt viktig at du har passordbeskyttelse på de mobile enhetene dine, som smarttelefonen, nettbrett og laptop. Dette er enheter du kan miste, og de inneholder ofte sensitive personopplysninger som passord til nettbank, e-post og sosiale medier. Bruk også totrinnsbekreftelse der det er mulig, som for eksempel på Google. Dette betyr at du får sendt en verifiseringskode til mobilen når du logger på en konto fra en fremmed enhet.
  3. Sosiale medier:
    Sosiale medier har åpnet dørene til en verden vi bare kunne drømme om for 10 år siden, men det har også åpnet dørene til at denne verdenen kan nå frem til deg.
    Gå gjennom personverninnstillingene dine på de sosiale mediene du bruker, slik at du kan kontrollere hvem som ser hva du deler, og ikke minst hvilke tredjeparter som har tilgang til din informasjon. Dette kan ha stor innvirkning på hvilke opplysninger som kan hentes ut om deg, og hva du får av reklame og markedsføring.
  4. Slett informasjonskapsler:
    Det er lurt å slette internetthistorikken og informasjonskapsler av og til. Denne informasjonen brukes til å tilpasse reklameinnholdet du får opp når du besøker ulike nettsteder. Sletter du informasjonskapslene med jevne mellomrom, begrenser du informasjonen annonsørene har om deg. I nettleseren kan du også tilpasse personverninnstillingene dine, slik at informasjonskapslene slettes automatisk etter hver økt.
  5. Logg ut:
     Ikke glem å logge ut. Det virker kanskje unødvendig og medfører litt ekstraarbeid hvis du må logge på hver gang du skal bruke en tjeneste, men det reduserer hvor mye informasjon de ulike tjenestene samler inn om deg mens du er inaktiv. Er du flink til å logge av, slipper du også å bekymre deg for at andre uvedkommende får tilgang til de ulike profilene dine og andre opplysninger.

Personvernerklæring for studenter:

Informasjon om personvern:

Kontaktinformasjon personvernbud

Trond Hauso

personvernombud@uia.no