Fotografi som verktøy for å identifisere og bestemme alder på ugler

Forsker og førstekonservator i zoologi Roar Solheim ved Naturmuseum og botanisk hage disputerer for ph.d.-graden med avhandlingen “Molt stage, wing bar patterns and digital photography as tools for assessing age distribution and recognizing individuals of Great Grey and Snowy Owls” - ("Mytestatus, vingemønster og digitalfotografering som verktøy for å vurdere aldersfordeling og gjenkjenne individer av lappugle og snøugle") 21. februar 2020.

Solheim har fulgt doktorgradsprogrammet i anvendt økologi og bioteknologi ved HINN - Høgskolen i Innlandet, Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi.

Disputasen foregår i Østerdalen, på Campus Evenstad, Høgskolen i Innlandet.

I avhandlingen beskriver Solheim metoder for å aldersbestemme og gjenkjenne individer av lappugle og snøugle. Mønster av unge og gamle vingefjær viser hvor mange ganger fuglene har skiftet fjær, og dermed hvor gamle de er.

Fjærdrakten til uglene kan fortelle flere historier. Fjærene blir skiftet ut etter hvert, og så lenge det sitter igjen en barne-/ungdomsfjær i fjærdrakten, kan alderen på ugla bli bestemt. På snø- og lappuglene sitter det igjen førsteårsfjær i tre-fire år.

En annen historie fjærene forteller er hvem uglene er. Mønsteret på vingefjærene er individuelt, slik at den enkelte ugle kan bli identifisert. Her gjør Roar Solheim nybrottsarbeid ved å ta i bruk fotografier i identifikasjonsarbeidet. Det er ikke gjort før for fugler, og letter arbeidet med å følge spesielt hann-ugler, som er vanskelige å slå kloa i på reirene.

Les artikkel om avhandlingen på HINNs nettsider: Ingen ugler er like.

Les hele avhandlingen med sammendrag på norsk (under engelsk sammendrag).

Roar Solheim er primus motor og redaktør av «Spør en ornitolog»-spalten i Norsk ornitologisk forening, og har nå besvart godt over 25.000 (!) spørsmål i det som nå er en gullgruve av en database om fugler og annet naturstoff. 

Se også Solheims profil i ResearchGate:

Ord og uttrykk om fugler:

Slik oppsummerer Roar Solheim selv avhandlingen:

Mytestatus, vingemønster og digitalfotografering som verktøy for å vurdere aldersfordeling og gjenkjenne individer av lappugle og snøugle

Det blir varmere. Klimaet er i endring, og endringene gir størst utslag på nordlige breddegrader.

Økosystemene i tundra- og taiga-sonene er dermed også gjenstand for endringer, selv i fjerntliggende områder hvor mennesker sjelden ferdes.

Ett av særtrekkene ved disse nordlige økosystemene er regelmessige svingninger i bestandene av både pattedyr, fugler og insekter, med smågnagere som sentrale nøkkelarter i dynamikken.

Flere studier har vist endringer i syklisiteten til smågnagere de siste tiårene, med konsekvenser for mange arter i næringsnettet. I første rekke forventes endringer i smågnagernes syklisitet å påvirke smågnagerjegere.

Ugler og smågnagerbestand

Alle arktiske og boreale uglearter jakter smågnagere, og arter som snøugle og lappugle er helt avhengige av disse byttedyrene for å kunne hekke. Snøugla er listet som sårbar på verdensbasis, mens verdensbestanden av lappugle er klassifisert som stabil.

I Fennoscandia har hekkeutbredelse og bestandsstørrelse for snøugle avtatt, mens lappugla nylig har ekspandert som hekkefugl.

Som smågnagerjegere er snøugle og lappugle direkte påvirket av smågnagersvigningene. Forskjellen i bestandsutvikling for disse to smågnagerspesialistene i Fennoscandia gjør det spesielt interessant å overvåke deres bestandsutvikling i lys av eventuelle endringer i smågnagernes syklisitet.

Slik overvåking krever kunnskap om artenes bestandstørrelse, reproduksjon og overlevelse, og kjennskap til aldersstruktur i en bestand er fundamental informasjon, siden reproduksjon og dødelighet varierer med individenes alder.

Fjærdrakt og aldersbestemmelse

Mytemønstre (skifting av fjærdrakt) er essensiell kunnskap for å kunne aldersbestemme mange fugler.

Hos arter hvor juvenile og adulte fjær er forskjellige kan dette brukes for å aldersbestemme fugler fanget for ringmerking.

I avhandlingen presenterer jeg en metode for å kunne aldersbestemme lappugler og snøugler basert på mytemønster i fuglenes vinger.

Jeg har vist hvordan forskjeller på fuglenes første sett av juvenile vingefjær skiller seg fra neste sett av adulte vingefjær, og at det tar tre til fire år før alle juvenile vingefjær er skiftet ut. Så lenge noen juvenile fjær fremdeles er tilbake i vingene, er det som regel mulig å se hvor mange fjærskifter fuglene har gjennomgått siden de ble klekket, og dermed også bestemme fuglens alder.

Individgjenkjenning på bilder

Jeg har også vist hvordan flekkmønster i fuglenes vingefjær kan brukes til å gjenkjenne individer og å skille mellom forskjellige fugler.

Ved hjelp av fotografier av lappugler og snøugler i flukt er det også mulig å foreta aldersbestemmelse og identifikasjon av frittflyvende ugler uten å fange dem inn. Slik individgjenkjenning uten innfanging og merking har lenge vært benyttet på pattedyr, men har tidligere ikke blitt brukt på frittflyvende fugler.

Bruk av fotografering for å gjenkjenne eller skille mellom individer representerer en ikke-invasiv teknikk som også kan øke mengden av data i bestandsstudier av fugler.

Tre ulike studier

Metodene for aldersbestemmelse og individgjenkjenning har blitt anvendt i tre ulike studier av snøugle og lappugle.

Snøugler på Beliy i Sibir

Under en sommerinvasjon av snøugler på Beliy øya nord for Yamalhalvøya i Russland (Beliy er øya rett opp for den røde markeringen av Yamal-halvøya. Novaya Zemlya er halvmåne-høya til venstre på kartet.) i juli 2015, ble så mange snøugler som mulig fotografert langs fire takseringsruter på tundraen.

Ved å sammenligne flekkmønster i uglenes vinger ble et minimum på 25 ugler identifisert for kjønns- og aldersbestemmelse. Mytemønster i vingene viste at 80% av fuglene var klekket i årene 2012-14. Sammenholdt med bevegelsene hos 12 voksne snøugler som ble satellittmerket på hekkeplass i Norge i 2011 viste materialet at det må ha funnet sted vellykket hekking flere steder langs arktisk tundra i Russland i flere av årene 2012-14.

Hekkende lappugler i Hedmark

Bestanden av hekkende lappugler ble fulgt i Hedmark fra 2009-2018, da antallet hekkefugler økte fra ett par til 119 par i 2017.

Voksne hekkefugler ble fanget inn for ringmerking eller kontroll, og deres vinger ble fotografert for aldersbestemmelse ved hjelp av mytemønster i vingene.

Fugler som ikke lot seg fange ble forsøkt fotografert i flukt. Dette økte mengden tilgjengelig materiale, spesielt for hanner som er vanskeligere å fange på reirplass enn hunner.

Året 2011 med 22 hekkefunn skilte seg ut, da hele 77% av hekkefuglene var ungfugler klekket i 2010. Aldersbestemmelse og gjenfunn av fugler ringmerket som reirunger i midt-Sverige viste at lappuglenes etablering av en hekkefuglbestand i Hedmark skyldes spredning av ungfugler etter et godt hekkeår i Sverige i 2010.

Publikumsdata om lappugler

I det siste studiet har jeg vist hvordan opplysninger samlet inn av publikum (public sciences) kan anvendes for å aldersbestemme lappugler når de jakter i åpent landskap under et smågnagerbunnår.

I løpet av 2012 ble mer enn 4000 enkeltrapporter om snøugler lagt inn i artsdatabanken, hovedsakelig i Sverige. Litt over 800 av rapportene var ledsaget av bilder av den observerte lappugla, hvorav 323 kunne brukes til å aldersbestemme fuglen.

Ved hjelp av lokalitetenes ID-numre ble antallet lappugleindivider redusert til 144 fugler.

Aldersbestemmelse ved hjelp av fjær viste at minst 76% av fuglene var ungfugler klekket i 2011, noe som viste at også dette året var et godt reproduksjonsår for lappugler i Sør-Skandinavia.

(Mellomtitler og klikkpunkter ved redaksjonen)