0
Hopp til hovedinnhold

Fotballens eierskap – grunnverdier i endring

Fotball har endret seg fra å skape opplevelser og idrettsglede i fellesskap til en økonomisk milliardindustri styrt av en lukket krets av eiere og ledere.

Bildet viser en avisartikkel fra Fædrelandsvennen i 2017 om Starts nye eiere fra gamblingindustrien.
«Investorer fra gamblingindustrien blir Starts nye eiere,» var tittelen i Fædrelandsvennen da det ble kjent at Start hadde fått nye eiere i juni 2017. Foto: Faksimile fra Fædrelandsvennen 22. juni 2017

Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/kRlrov/fotballens-eierskap-grunnverdier-i-endring 

Fotballen står foran et veiskille gjennom viktige verdivalg. Manglende åpenhet fra eiere og ledere har medført et supporteropprør i flere land i Europa. Fotballen må finne tilbake til sine positive grunnverdier, som var å skape idrettsglede i fellesskap. Fra å ha startet som en sportslig lek på slutten av 1800-tallet har fotball i dag blitt en milliardindustri.

Styringen og makten i fotball er flyttet fra fellesskapet til aksjeselskaper styrt av en lukket krets av eiere og ledere. De tidligere åpne og medlemsdrevne fotballklubbene med vekt på fellesskapet, har overlatt styringen til lukkede aksjeselskaper med økende vektlegging på økonomi og økt omsetning. Fotballopprøret er et svar og en reaksjon på den økte avstanden mellom den lukkede krets av aksjonærer og fotballens supportere. Vi ser et tilsvarende opprør i flere norske fotballklubber, enn så lenge ikke i samme grad.

Moderne fotball har sin historikk gjennom industrialisering og urbanisering i Storbritannia på midten av 1800-tallet. I Norge har det vært spilt fotball siden 1880-årene, og Norges Fotballforbund ble stiftet i 1902. Ved fotballens spede begynnelse ble det en konflikt om det skulle tillates profesjonalisering. Arbeiderklassen ønsket profesjonalisering fordi det ville gi dem ekstra inntekter. Overklassen var imot fordi det ville gi dem redusert innflytelse.

Allerede i 1885 så The Football Association (FA) seg nødt til å legalisere profesjonelle fotballspillere. Fotball spredte seg videre til andre land på amatør- og proffnivå.

Først i 1984 ble det i Norge tillatt at klubbene kunne betale sine egne spillere. I dag spilles det profesjonell fotball over store deler av verden med stadig økende omsetning gjennom økt lønnsnivå, priser på spilleroverganger, sponsorinntekter, TV-rettigheter, mv.

Verdens og Norges største idrett er blitt en milliardindustri. Spørsmålet er nå om økonomisk verdiskapning tar for stor plass, og har blitt en for viktig verdi i fotballen, mens andre positive verdier har havnet i bakgrunnen.

I europeisk fotball toppet det hele seg da et utvalg av tolv europeiske lag bestemte seg for å etablere Super League. Av de tolv utvalgte grunnleggerne var seks fra England, tre fra Spania og tre fra Italia. Champions League var ikke lenger godt nok for dem. Nå ønsket de seg enda større inntekter.

Senere ble det store opptøyer blant supportere fra de tolv klubbene. Kritikken haglet fra UEFA samt FIFA, som er en sammenslutning av 211 nasjonale fotballforbund. Det ble et kulturkrasj mellom supportere med interesse for å støtte laget og eiere uten tilknytning, verken til landet, byen eller fotballaget. Slike nye eiere er i hovedsak milliardærer fra Russland, USA, De forente arabiske emirater, Kina og India.

I Norge er klubbene gitt anledning til å etablere aksjeselskap. Ved en slik dualmodell kan klubbene selge sine kommersielle rettigheter til et aksjelselskap og får på den måten tilført kapital. Dualmodellen er innført i blant annet Vålerenga, Tromsø, Strømsgodset, Molde, Viking, Sandefjord, Haugesund, Stabæk og Start.

Aksjelselskapene i klubbene overtar i økende grad eierskap og styring ikke kun på økonomi, men også på sportslige beslutninger. Eiere og ledere i aksjelselskapene foretar direkte eller indirekte styring ved ansettelser og oppsigelser av trenere, kjøp/salg av spillere samt andre forhold med betydning for sporten.

Naturlig nok er det sterke sammenhenger mellom økonomiske og sportslige beslutninger. Når en økende andel av omsetningen til klubbene flyttes over til aksjeselskapene, vil det medføre økt makt til eiere i aksjeselskapene. Den økonomiske styringen og faren for overstyring fra eierne av aksjeseskapene, gjør at de tradisjonelle medlemsdrevne klubbene kan miste styringen.

I tysk fotball har man ikke ønsket denne endringen. Tyske fotballklubber skal fremdeles være medlemsdrevet og har hovedsakelig nasjonale tyske sponsorer. I tysk fotball er det innført regler hvor medlemmer skal ha den største eierandelen, slik at de unngår store og innflytelsesrike investorer som overtar styringen av klubbene.

Fotballens grunnverdier har vært fotball for alle gjennom glede, helse, fellesskap og ærlighet. I fotball foretas verdiskapning gjennom en opplevelseskjede mellom eiere, ledere, spillere, supportere og andre samarbeidspartnere. Fotballen må tilbake til disse positive grunnverdiene. Dette kan gjøres gjennom at klubbene sørger for et større samsvar mellom eiere i verdikjeden og andre samskapere av opplevelser.

Internasjonale fotballklubber inkludert norske, bør nå ta stilling til hvilke verdier som skal være mest fremtredende i fotballen framover.