Fortsatt god søkning til UiA
6.625 søkere har et studium ved UiA som sitt førsteønske i Samordna opptak. I tillegg er det 5.230 søkere i det lokale opptaket. Det betyr at litt flere søkere enn i fjor aller helst ønsker å ta høyere utdanning på Sørlandet.
Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Søkningen er god til UiA, og stabiliteten de siste årene kan indikere at UiA nå har en konsolidert størrelse, sier viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen.
Dermed er det 11.855 førsteprioritetssøkere til UiA i 2017 – det er 91 flere enn i fjor. De fordeler seg med 142 flere i Samordna opptak og 51 færre i det lokale opptaket. UiA får trolig knapt under 13.000 studenter også neste studieår.
- Vi er godt fornøyd med at vi har vekst i søkningen til bachelorstudiene. Økningen er på 6 prosent, samtidig som vi har en liten nedgang i søkningen til årsstudiene. Det er en endring som vi ønsker. Vi holder også koken i forhold til søkningen til masterstudiene, men her ønsker vi oss klarere vekst, sier viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen.
Som illustrasjonen viser er tallet på førsteprioritetssøkere i Samordna opptak nesten like høyt som i toppåret 2015, en liten nedgang i fjor er så godt som tatt igjen.
Søkertall førstevalg til UiA i Samordna opptak 2007 - 2017. (Illustrasjon: Thomas Andersen)
Det lokale opptaket er ikke ferdig ennå – noen få studier har først søknadsfrist senere, og så kommer de ekstern finansierte etter- og videreutdanningsstudiene. I det lokale opptaket ligger for eksempel ingeniørstudenter som kommer med fagbrev (Y-veien) og søkere som må oppfylle kravene i matematikk og fysikk gjennom i et ekstra semester (TRES-ordningen). Også musikk-studenter som må gjennom opptaksprøver blir tatt opp lokalt. Siden opptaket er lokalt, kan søkerne her også søke andre utdanninger og andre institusjoner, slik at førsteprioritetssøkere lokalt ikke kan sammenlignes med førsteprioritetssøkere i Samordna opptak.
Se Samordna opptak for tall for enkeltstudier: Institusjonene er satt alfabetisk, så UiA kommer et godt stykke ned på siden.
Her er Samordna opptaks informasjonsflak om søkertallene 2017:
Kunnskapsdepartementets pressemelding om søkertallene og Kunnskapsdepartementet om til søkningen til lærerutdanningene spesielt:
Søkertallene: Færre vil bli lærere i grunnskolen, skriver Khrono - som skriver om HiOA spesielt og UH-Norge generelt.
Kraftig vekst i antall studieplasser
Siden i fjor er tallet på studieplasser ved UiA økt med 400. Teknologifag har økt med 140 studieplasser og realfagene med 25, helsefag med 67 og historie med 65 – for å gi noen smakebiter. Konsekvensen av litt flere søkere og mange flere studieplasser er at tallet på søkere per studieplass går litt ned – fra 2,3 i fjor til 2,0 i år.
UiAs andel av førsteprioritetssøkere i Samordna opptak er imidlertid stabilt: 4,90 prosent i fjor og 4,89 prosent i år.
Totalt sett er det faktisk hele 13.473 søkere som helst vil til UiA. Årsaken er at i tillegg til tallene over kommer 753 søkere til PPU – Praktisk-Pedagogisk Utdanning, og 865 internasjonale søkere til masterprogrammene.
De internasjonale er søkere som sender søknad direkte – utenom eventuelle utdanningsavtaler eller utvekslingsavtaler – og de færreste er kvalifisert. I år ble 46 av de 865 søkerne funnet kvalifiserte – 14 fikk tilbud om studieplass. Søknadsfristen er tidligere enn for norske søkere. Erfaringsmessig vil bare en håndfull av de 14 begynne på studiet.
Master- og bachelorstudier
En tendens er tydelig i søkertallene fra Samordna opptak: Flere førsteprioritetssøkere har bestemt seg for et bachelorstudium. I fjor hadde 4.474 et bachelorstudium ved UiA som førstevalg, i år er tallet steget til 4.749.
Masterstudiene er det vanskeligere å feste grepet på. I rene tall har tallet på førsteprioritetssøkere økt fra 586 i fjor til 726 i år. Imidlertid er det fireårige grunnskolelærerstudiet (GLU) overført til et femårig masterprogram i år. Det betyr at overfører vi de 235 førsteprioritetssøkerne fra GLU til master, har tallet på førsteprioritetssøkere til masterstudier sunket med 95, fra 821 til 726. Men her må man altså la flere ukjente faktorer telle med i vurderingen – for eksempel søkernes reaksjon på å gå fra fire til fem års studier.
Førsteprioritetssøkere som vil starte studiene med et årsstudium er litt færre enn i fjor – 1150 i år mot 1188 i fjor, viser tallene fra Samordna opptak.
Profesjonsfagene: UiA i utakt i Samordna opptak
Helsefag er en sekkepost som inneholder flere store og populære studieprogrammer. Ikke desto mindre har UiA en økning på 12,7 prosent av førsteprioritetssøkere, mens veksten på landsbasis er 5,1 prosent.
I «Helsefag-sekken» ligger blant annet bachelorstudiet i sosialt arbeid (tidligere sosionomstudiet) som er blant UiAs mest populære. Økningen her er fra 403 førsteprioritetssøkere i fjor til 456 i år. Samtidig er tallet på studieplasser økt fra 60 til 70.
Sykepleierutdanningen i Kristiansand – har økt med 93 søkere – fra 551 i fjor til 644 førsteprioritetssøkere i år. De skal dele på 170 studieplasser – mot 160 i år. Sykepleierutdanningen i Grimstad har søkning som i fjor – 329 førsteprioritetssøkere – men har økt tallet på studieplasser fra 115 til 130. Vernepleierstudiet i Grimstad har god vekst – 224 førsteprioritetssøkere i år til 47 studieplasser, mot 196 førsteprioritetssøkere til 35 studieplasser i fjor.
Studiebarometeret kan ha gitt flere søkere til sykepleier i Kristiansand og vernepleier, siden begge studiene fikk gode skussmål av studentene som er i gang med studiene her.
Lærerstudiene har fått færre førsteprioritetssøkere ved UiA – ned 11,1 prosent, men har et lite pluss på landsbasis med 1,8 prosent.
Viserektor for utdanning Astrid Birgitte Eggen
Årsaken er omleggingen av Grunnskolelærerutdanningen. Sammenhengen er beskrevet under masterstudiene. Svikten slår ut i en nedgang på 18,8 prosent for Grunnskolelærerutdanning 1-7 – fra 191 søkere i fjor til 155 i år. For Grunnskolelærer 5-10 er nedgangen fra 226 i fjor til 165 førsteprioritetssøkere i år – en nedgang på 27 prosent.
For de øvrige lærerutdanningene – størst her er barnehagelærer i Grimstad og Kristiansand – er endringene små.
- Det har skjedd mye i lærerutdanningene fra politisk hold i det siste, med opptakskrav i norsk og matematikk og lettelser i studielån, for å nevne noe. Samtidig har vi fått nye masterkrav i forbindelse med femårige lærerstudier, og konsekvensen av det var at vi måtte overføre lærerstudentene fra Grimstad til Kristiansand for å kunne gi dette tilbudet. Alt dette – og mer til – gjør at det er vanskelig å tolke søkningen på direkten. Vi må gå nærmere inn i materialet både lokalt og på landsbasis, sier viserektor Astrid Birgitte Eggen.
Ingeniørstudiene har kraftigere nedgang ved UiA enn på landsbasis – minus 6,7 prosent førsteprioritetssøkere i Samordna opptak ved UiA mens svikten er 1,7 prosent på landsbasis. Situasjonen i oljeservicenæringen er en nærliggende årsak.
Samtidig er det ganske mange ingeniørstudenter som kommer inn via lokalt opptak, og de er ikke med i disse tallene – men også der er tallene lavere enn i fjor på alle områder med unntak av fornybar energi—studiet, som har en marginal vekst fra i fjor. Også tallet på forkurs-studenter går ned. Slår vi samordna og lokalt opptak sammen går søkningen til ingeniørstudiene ned med 9,58 prosent.
Bachelorstudiet i mekatronikk har en nedgang i førsteprioritetssøkere fra 122 i fjor til 100 i år. Det er forunderlig, siden mekatronikk er et topp-studium for de som er interessert i roboter og automatiseringsteknologi, for eksempel – men svikten kan ha sammenheng med at det hittil er forbundet med oljeserviceindustrien.
Byggdesign har også en viss søkersvikt – fra 120 i fjor til 94 førsteprioritetssøkere i år i Samordna opptak. Samtidig er byggeaktiviteten stor på landsbasis.
Masterstudiene i Samordna opptak – femårige sivilingeniørstudier – i IKT har positiv utvikling – 18 søkere mot 13 i fjor, mens Indøk – industriell økonomi og teknologiledelse – går ned, fra 88 førsteprioritetssøkere i fjor til 69 i år. Mange blir imidlertid tatt opp på masterstudier i lokale opptak etter en 3+2 års siv.ing-modell – og her øker søkningen med henholdsvis 40 prosent (indøk) og 30 prosent (IKT).
Et unntak fra nedgangen i ingeniørfagene er Multimedieteknologi og -design, som har god vekst – fra 62 førsteprioritetssøkere i fjor til 98 i år. De skal dele på 60 studieplasser. Men dette er ikke definert som ingeniørstudier – men som teknologi-studier.
Økonomi og administrasjonsstudiene har redusert søkning med 4,2 prosent ved UiA, og 2,7 prosent på landsbasis. Her følger altså UiA landstrenden i år.
Språkfag og samfunnsfag
Språkstudiene ved UiA er relativt stabile i antall førsteprioritetssøkere, selv om det i alt er en liten svikt. Samtidig som studentene er avventende, skriker for eksempel NHO etter folk med tyskkunnskaper – siden Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og færre og færre har innsikt i tyske samfunnsforhold. For det er jo ikke bare språket som er viktig ved kontraktsforhandlinger – det gjelder å kunne noe om kultur og samfunnsforhold også.
Her følger for øvrig heller ikke UiA landstrenden i år, der UiA må registrere en nedgang på 2,6 prosent i Samordna opptak – mens landsgjennomsnittet er en økning på 7,0 prosent førsteprioritetssøkere til språkfag.
I samfunnsfagene gjør UiA et gedigent hopp i førsteprioritetssøkere til Informasjonsteknologi, som på UiA heter IT og informasjonssystemer. Årsstudiet går fra 52 i fjor til 88 førsteprioritetssøkere i år, som skal dele på 20 studieplasser. Bachelorstudiet går fra 188 førsteprioritetssøkere i fjor til 238 i år, til 55 studieplasser. Informasjonsteknologi gjør samlet et hopp ved UiA på 35,8 prosent, på landsbasis er plussprosenten 30,7.
Eller i samfunnsfagene har UiA et pluss på 13,7 prosent førsteprioritetssøkere, mot en nedgang på 11,5 prosent fra 2015 til 2016. På landsbasis var tallene henholdsvis 1,1 prosent pluss i år, mot 5 prosent fra 2015 til 2016. Det jevner seg ut, med andre ord.
Go’lyder fra musikk
Musikkstudiene har egne opplegg i det lokale opptaket, med søknadsfrist i desember og prøvespilling og utsiling både etter teoretisk kompetanse og kunstneriske kvalifikasjoner. Søkertallene er – med et par små unntak – gode både for de rytmiske og klassiske musikk-studiene. Totalt sett er det stabilt med 586 søkere mot 575 i fjor i det lokale opptaket – men i 2015 var det «bare» 499 søkere.
Bachelorstudiene i utøvende rytmisk musikk med spesialisering i elektronisk musikk har en formidabel vekst – fra 18 søkere i 2015 via 26 i fjor til 56 søkere i år. Det er en vekst på 115 prosent – og reflekterer trolig den norske bølge internasjonalt med hit-suksessene Kygo, Alan Walker eller Astrid S. Samtidig har det ordinære utøvende bachelorprogrammet i rytmisk redusert søkertallet fra 226 i fjor til 201 i år, og faglærerutdanningen i rytmisk musikk gått ned fra 131 i fjor til 99 i år.
Masterstudiene i rytmisk musikk er stabile – Music Management øker fra 20 til 31 søkere, Utøvende rytmisk musikk har 23 i år mot 24 i fjor, World Music øker fra 8 i fjor til 11 i år og master i elektronisk musikk holder seg på 12 søkere. Master i populærmusikkvitenskap hadde 7 søkere i fjor og det samme i år.
I klassisk musikk på bachelornivå er det rolige forhold – Utøvende klassisk musikk har 53 søkere i år mot 50 i fjor og 52 i 2015, klassisk musikkformidling har 17 søkere i år mot 20 i fjor og faglærerutdanningen i klassisk har 29 søkere i år mot 16 i fjor og 24 i 2015.
På masternivå i utøvende klassisk musikk med teoretisk oppgave peker pilene oppover – fra 6 søkere i 2015 til 13 i fjor og 17 i år. I utøvende klassisk musikk med utøvende fordypning er det også vekst – 20 søkere i år mot 13 i fjor og 14 året før. Også påbygningsstudiet i utøvende klassisk musikk øker fra 9 til 10 søkere i år.
Søkertallene tyder på at UiA også neste år får i underkant av 13.000 studenter - og litt flere ferske studenter enn de snaut 6.500 nye som møtte fram til studieårsåpningen i august i fjor.
60 prosent kvinner - tradisjonell kjønnsfordeling
Kvinnelige studenter vil dominere ved UiA – i år som i fjor, selv om kvinneprosenten går marginalt ned – fra 60,1 til 59,8 av førsteprioritetssøkerne i Samordna opptak.
I studieprogrammene dominerer tradisjonell kjønnsfordeling, som det også gjør på landsbasis. Aller skjevest er det i skolebibliotek-studiet. Her er 93 prosent av førsteprioritetssøkere kvinner.
Mange av de store studieområdene er også i sterk ubalanse kjønnsmessig:
Kvinnene dominerer også i sykepleierstudiet 85,1 prosent av førsteprioritetssøkerne i Kristiansand og 82,7 prosent i Grimstad.
Barnehagelærerstudiet (79,8 prosent i Kristiansand, 88,1 prosent i Grimstad), og Grunnskolelærer 1-7 har 80,6 prosent kvinnelige førsteprioritetssøkere. I de øvrige lærerutdanningene – og spesielt i de femårige lektorutdanningene – er kjønnsbalansen bedre.
Økonomi og administrasjonsfagene har ganske god kjønnsbalanse i de fleste studiene, det samme har samfunnsvitenskap – med unntak av Utviklingsstudiene som har kraftig kvinneoverskudd både ved årsstudiet (81,4) og bachelor (85,5 prosent).
Ingeniørstudiene er fremdeles guttas område – og i Samordna opptak er kvinneandelen synkende ved UiA. Byggingeniørene (byggdesign) har i år 22,3 prosent kvinnelige førsteprioritetssøkere, ned fra 25,8 i fjor. Her har kvinneprosenten vært langt høyere tidligere år.
Det femårige sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse har 27,5 prosent kvinnelige førsteprioritetssøkere – mot 29,5 i fjor.
Bachelorstudiene i fornybar energi (19,4 prosent kvinnelige søkere), data (8,8), mekatronikk (8) og elektronikk (5,7) viser at det er langt igjen før kjønnene når balanse i ingeniørfagene.
Studiene med flest søkere per studieplass:
- Litteratur, film og teater, årsstudium – 8,33 søkere per studieplass
- Sosialt arbeid, bachelor – 6,51
- Markedsføring og ledelse, bachelor – 5,77
- Lektorutdanning med historie i første studieår, master – 4,88
- Vernepleierutdanning, bachelor – 4,77
- Ernæring, mat og kultur, årsstudium – 4,69
- Pedagogikk, årsstudium – 4,47
- IT og informasjonssystemer, årsstudium – 4,40
- IT og informasjonssystemer, bachelor – 4,33
- Bioingeniør, bachelor – 4,24
- Idrett, bachelor – 4,03
Årsstudiet i Litteratur, film og teater er spesielt i år – her er tallet på studieplasser redusert fra 9 til bare 3 – samtidig som søkningen er økt fra 14 i fjor til 25 førsteprioritetssøkere i år. Små tall gir store utslag – men det er jo en god utvikling.