Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold
Deltakere i Forsker Grand Prix 2022 (foto)

FORSKNINGSFORMIDLERE: Deltagerne i årets Forsker Grand Prix er, fra venstre: Bodil Kvernenes Norsett fra Ansgar høyskole, Thomas Bjerregaard Bertelsen fra Sørlandet sykehus, Tina Elinor Rosland fra Sørlandet sykehus, Rune Hovland Skoe fra UiA, Helen Kolb fra UiA/Ansgar høyskole, Eva Mari Andreasen fra UiA, Maren Songe Eriksen fra UiA, Magnus Ivar Aagaard Skeie fra UiA og Marthe Elden Wilhelmsen fra UiA (Foto: Magnus Nødland Skogedal).

Forsker Grand Prix – se forestillingen på nett og stem på din favoritt!

Torsdag 15. september braker det løs på Kick scene i Kristiansand igjen. Da går ni forskere fra Sørlandet ut på de skrå bredder for å formidle forskningen sin. 

Arrangementet er avviklet. Se omtale av showkvelden her!

Deltakerne: 

Bodil Kvernenes Nørsett,
UiA, Fakultet for kunstfag/Ansgar høyskole:

- Eg forskar på vurderingspraksis av songeksamen i høgare utøvande populærmusikkutdanning i Noreg. Songeksamen, eller konserteksamen i utøvande hovedinstrument, er den akademiske varianten av realityshowet The Voice om du vil, men i akademia er det ingen platekontrakt å vinne. Etter lang tids arbeid og førebuing til konsert, kanskje tre år, får studentane ei tilbakemelding frå ein ekstern sensor og vonaleg applaus frå publikum. Eg har intervjua studentar og lærarar om deira tankar rundt vurderingspraksis av sangeksamen.
Betyr det noko ekstra å bli vurdert? Hadde det ikkje vore det same om dei berre hadde ein avslutningskonsert? Kva tenkjer dei eigentleg blir vurdert og kva tenker studentane at dei faktisk lærer av ei utdanning som utøvande songar? Dette er spørsmål eg har stilt nokre av våre framtidige artistar, og eg ynskjer å belyse den summative eksamen som læringsarena i høgare populærmusikkutdanning.

Thomas Bjerregaard Bertelsen,
Sørlandet sykehus/Universitet i Bergen:

- Mit forskningsprosjekt er et enkelt-armet open trial av effekten av en ny eksponeringsbasert behandlingsmetode for ungdommer med angstlidelser. Studien er ny ift. at det gjennomføres på ungdommer (12-18), er gjennomført i vanlig klinisk praksis og inneholder foreldre og skole-medvirkning. Datainnsamlingen er avsluttet og flere av artiklerne er skrevet. Resultatene fra studien viste svært gode resultater som overgår forventninger fra andre kjente studier.

Tina Elinor Rosland,
Sørlandet Sykehus Arendal, forskningsenheten/Universitetet i Oslo:

- Tidligere studier indikerer at det er en sammenheng mellom vanlige gynekologiske inngrep, som fjerning av livmor eller eggstokker, og økt risiko for sykdom og død. Dette gjelder spesielt for hjerte- og karsykdom. Mange tenker på dette (hjerte- og karsykdom?) som en sykdom som rammer menn, til tross for at det har vært den vanligste dødsårsaken hos kvinner i Norge i mange år. Man har en god forståelse av mekanismer og risikofaktorer som fører til hjerte- og karsykdom, men kjønnsspesifikke risikofaktorer er i langt mindre grad forsket på. Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) er en stor norsk helseundersøkelse som inkluderer informasjon om disse operasjonene, samt en rekke kjente (og ukjente?) risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, inkludert målinger og blodprøver. Ved å knytte disse dataene til andre norske helseregistre, bl.a. Dødsårsaksregisteret, er vårt mål er å se på sammenhengen mellom gynekologiske operasjoner og dødelighet, spesielt relatert til hjerte- og karsykdom hos kvinner.

Rune Hovland Skoe,
UiA, Institutt for nordisk og mediefag:

- Jeg undersøker framstilling av fremmede i bøkene Maren Gripes nødvendige ritualer (Øystein Lønn 1999), Et norsk hus (Vigdis Hjort 2015) og Musikk for bryllup og begravelser (Unni Straume 2002). Undersøkelsen er rettet mot de kunstneriske grepene eller virkemidlene som brukes for å framstille fremmede.

Fremmede defineres vanligvis ved å ta utgangspunkt i enten land eller familie. Fremmede er de som ikke er i min familie eller kommer fra mitt land. I Vigdis Hjorths Et norsk hus finner man tre typer eller skikkelser for fremmede: Innvandreren, Antagonisten og Den fremmedspråklige. Disse tre typene korresponderer med tre nivå i romanen, henholdsvis tekst, plot og stil, og innebærer henholdsvis et skriftbilde, en rolle og en karakterisering av den fremmede.

Skriftbildet og rollen er mimetiske eller intellektuelle representasjoner, mens karakteriseringen inneholder et ikke-mimetisk eller estetisk – sanselig – potensial, hvilket vil si at den kan få en leser til å føle det fremmede.

Helen Kolb,
UiA, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap/Ansgar høyskole:

- Hva er det som gjøre at noen ungdommer klarer seg bedre etter de har opplevd vold i nære relasjoner enn andre? Hva mener ungdommer selv har vært viktig for dem etter at volden har opphørt. Ungdommens stemme er viktig innenfor forskning, men det har det vært lite av da særlig hensyn til dem som sårbargruppe har gjort dette vanskelig.  På tross av dette har de viktig informasjon for utvikling av tilbud og både samfunnets og systemets forståelse disse ungdommene. I prosjektet har jeg intervjuet 16 voldsutsatte ungdommer mellom 12 og 18 etter volden har opphørt. Prosjektet er et samarbeid mellom Stine Sofie Senter (SSS) og UiA. Jeg har gjort deltakende observasjon av flere oppholdsuker på SSS, intervjuet noen ungdomsdeltakere på SSS på slutten av oppholdet og intervjuet dem enda en gang etter 6 måneder. Dette resiliensperspektivet kan hjelpe ansatte og andre "gode hjelpere" til å bedre vite hvordan å forstå og bistå disse ungdommer på en måte som øker muligheten for resiliens (motstandskraft og mestringsmuligheter). Dette gir igjen mulighet til å bedre forstå den prosessen og hva som er viktig for ungdommer fra deres ståsted.

Eva Mari Andreasen,
Universitet i Agder, Institutt for helse- og sykepleievitenskap:

- Systematisk og presis kommunikasjon mellom helsearbeidere er viktig for pasientsikkerheten når pasienter skal gjennomgå en operasjon. ISBAR er en kommunikasjonsmetode hvor både den som starter samtalen og den som mottar kan forstå og følge en rekkefølge på hva som skal bli sagt sånn at budskapet blir presist. ISBAR står for Identifikasjon, Situasjon, Bakgrunn, Aktuell tilstand og Råd. Jeg har vært med på å utvikle en øvelse for sykepleierstudenter i VR på PC hvor sykepleierstudenter lærer å bruke ISBAR når de skal gi informasjon om en pasient til en kollega. Sykepleierstudentene bruker øvelsen for å lære ISBAR før de skal i praksis. Øvelsen heter Preoperativ ISBAR Desktop VR Applikasjon. Den er tilgjengelig når som helst, hvor studenter kan trene i grupper på egenhånd, eller som del av et undervisningsopplegg. I forskningen min undersøker jeg sykepleierstudentenes opplevelse av å bruke øvelsen og om øvelsen gir et likså godt læringsutbytte som tradisjonell øving.

Maren Songe Eriksen,
Handelshøyskolen ved UiA:

- Verden står ovenfor store samfunnsutfordringer, som klimaendringer, pandemier og sosial ulikhet. I møte med disse utfordringene er samfunnet, både enkeltindivider, bedrifter og stater, nødt til å tilpasse seg og finne bedre måter å leve, arbeide og tjene penger på. Og vi har egentlig ganske dårlig tid til å løse disse utfordringene!
Innovasjon er en viktig hjørnesten når det kommer til å løse slike utfordringer, og en stor del av omstillingen vi nå må gjennom krever innovasjon. I min avhandling ser jeg på hvordan næringer og bedrifter kan omstille seg til å bli mer bærekraftige. Jeg studerer næringene i konkrete regioner ettersom ulike regioner har ulike forutsetninger for innovasjon og omstilling.
Ved å få mer kunnskap om hvordan innovasjon og omstilling foregår i regionalt næringsliv kan vi kanskje klare å utarbeide bedre politiske virkemidler for å stimulere til mer innovasjon og raskere omstilling.

Magnus Ivar Aagaard Skeie,
Kystverket/Handelshøyskolen ved UiA

- Myndighetene forvalter miljøgoder som uberørt natur og ren luft på vegne av fellesskapet. God forvaltning forutsetter at verdien av miljøgodene er kjent, slik at de kan veies opp mot andre verdier i samfunnet. For eksempel bevaring av uberørt natur mot spart reisetid med en ny motorvei. En måte å avdekke verdien av miljøgoder på er gjennom direkte spørsmål i en spørreundersøkelse, hvor respondentene bes om å utpeke sin betalingsvillighet i kroner på en betalingsskala med en rekke forhåndsdefinerte beløp. Mange av dem som spørres har ikke tenkt på dette før, og deres valg av beløp kan derfor påvirkes av ulike elementer i spørreundersøkelsen, som forskeren selv utformer. Jeg forsker på effekten av å endre de forhåndsdefinerte beløpene på slike betalingsskalaer, gjennom eksperimenter i ellers identiske spørreundersøkelser. Selv små effekter på valg av beløp for den enkelte person vil kunne utgjøre millioner av kroner for verdien av miljøgodene på samfunnsnivå.

Marthe Elden Wilhelmsen,
UiA, Fakultet for samfunnsvitenskap:

- Hva diskuterer vi egentlig når vi prater om klima? Hvem og hva stoler vi på? Hvordan produseres og sirkuleres informasjon innad i ulike grupper?
I min forskning skal jeg finne ut av hva som ligger bak argumentene våre. Vi har alle et spesifikt verdisystem vi opererer innenfor, og dette påvirker hvilke holdninger vi har til en sak, hvem vi prater med, og hvordan vi argumenterer. Når to personer diskuterer klimaendringer, kan de begge tenke at de vant, om de ikke aksepterer hverandres argumenter som legitime. Mens klimaendringene blir sterkere, ser det også ut til at holdningene til klimaendringer blir mer polariserte. Hva ligger til grunn for holdningene våre, og hvordan kan forståelse av dette bidra til en sunnere klimadebatt? Det skal jeg finne ut av! Metoden som blir brukt er deltakende observasjon, intervjuer og sosial nettverksanalyse.

Les mer om Forsker Grand Prix.