Forsker Grand Prix 2023: Streames direkte

Det er dessverre ikke flere billetter igjen til årets Forsker Grand Prix Agder, der ni forskere fra Sørlandet  går ut på de skrå bredder for å formidle forskningen sin i et forrykende show. Du kan imidlertid følge forestillingen direkte her når den begynner ca. klokken 19.00 onsdag 20. september. 

Den som vinner avgjøres av publikum og en fagjury. Stemmesystemet er SMS-basert. Det betyr at du kan stemme på din favoritt uansett hvor du er i verden under forestillingen. 

Slik stemmer du:

For å avgi stemme sender du en SMS-melding til 26444 med dette innholdet: AGDER (mellomrom) kandidatnummer (mellomrom) terningkast-tall

Hvis du for eksempel vil stemme på deltaker 1 og gi kandidaten 4 poeng, må meldingen du sender se slik ut: AGDER 1 4

Deltakerne går på scenen i denne rekkefølgen: 

1. Henriette Hultmann
Institutt for naturvitenskapelige fag, UiA

MIKROPLAST I HAVBUNNEN: Jeg forsker på mikroplast i Skagerraks havbunn. Jeg har undersøkt slags type plast en finner der og hva dette kan fortelle oss om kilder til mikroplastforurensning. Jeg har tatt bunnprøver på forskjellige lokasjoner, med forskjellige menneskelige aktiviteter som pågår der (renseanlegg, båthavn etc.) og se om det utgjør en forskjell i mengde og type plast.

2. Andreas Røst
Institutt for visuelle og sceniske fag, UiA

BETYDNINGEN AV FELLES MINNER: Hvilken historie fra 2. verdenskrig i Norge er viktigst å minnes i dag? Og hvorfor? Høsten 2022 samlet jeg tre interessegrupper i Kristiansand som skulle hjelpe meg å svare på dette spørsmålet. Deres svar har blitt til utstillingen "Minnekommisjonen", som vises på Arkivet freds- og menneskerettighetssenter.
Minne- og historiefeltets politiske nedslagskraft er et omfattende tema innenfor minnestudier, og flere har vært kritisk til europeisk minnekultur. Minnestudier-feltet har også videreført teorier om det agonistiske demokrati og dets syn på minner, der jeg i meget korte trekk oppsummerer jeg problemstillingen knyttet til det agonistiske demokratiet slik: Hvordan skal mennesker som er uenige om løsninger på viktige samfunnsproblemer, løse nevnte problemer sammen? Det agonistiske minnets problemstilling tolker jeg på samme måte: Hvordan skal mennesker som er uenige om hvordan vi skal tolke fortiden, minnes fortiden sammen?

3. Anam Shakil Rai
Institutt for ernæring og folkehelse, UiA

AVDEKKER SVANGERSKAPSDIABETES: Svangerskapsdiabetes og hvordan vi best kan identifisere kvinner med svangerskapsdiabetes (SVD). Svangerskapsdiabetes øker risikoen for komplikasjoner hos mor og barn både under svangerskap, fødsel og senere i livet. SVD er definert som enhver grad av glukoseintoleranse med debut eller første gjenkjenning under svangerskap.
I 2017 ga Helsedirektoratet ut nye kliniske retningslinjer for SVD hvor majoriteten av gravide kvinner blir anbefalt glukosebelastning. Den nye retningslinjen medfører økt arbeidsmengde for allmennleger og jordmødre som jobber i lokalsamfunnene.  Det overordnede målet i prosjektet er å 1) evaluere hvorvidt de nye retningslinjene korrekt identifiserer kvinner med SVD. Ved å analysere individuelle deltakerdata fra fire norske svangerskapskohorter som inkluderer 3030 gravide kvinner, sikter vi mot å forbedre screeningstrategier for SVD, balansere fordeler og skader for kvinner, barn og helsevesenet basert på ny kunnskap.

4. Vegard Solhjem Knutsen,
Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA

VINDKRAFTFORVALTNING: I mitt prosjekt settes søkelys på styrings- og fordelingsmessige spørsmål som oppstår i kjølvannet av energiomstillingen, gjennom å utforske aktuelle debatter som vindkraftfeltet i Norge har stått ovenfor.
Klimautfordringene er vår tids store spørsmål og krever omstilling fra karbonsamfunnet til fornybare energiløsninger. Et slikt «grønt skifte» griper inn i samfunnet og vil ha sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Dagens vindkraftpolitikk skiller seg betraktelig fra hvordan vi tradisjonelt har forvaltet energiressursene våre som et felles gode, noe som synes å være blant kildene til legitimitetsutfordringer som vindkraftutbyggingen har stått ovenfor.
Vinden og arealene vindturbinene står på, kan betraktes som en felles ressurs. I mitt prosjekt spørres derfor om hvordan felleskapet adresseres i norsk forvaltningen av vindkraft? Som teoretisk innfallsvinkel tas i bruk Ostroms begrep om Commons (allmenningen). Dette er et forvaltningsprinsipp for å støtte opp om bærekraftig ressursutnyttelse, samtidig som lokale hensyn balansere med interessen til en bredere offentlighet.

5. Eva-Grethe Befus
Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA

UNGES PSYKISK HELSE: Overordnet tittel: «Helserelatert livskvalitet (HRQOL) og psykisk helse hos barn og ungdom: Godt begynt - barn og unge i Agder». Jeg undersøker sammenheng mellom HRQOL, fysisk og psykisk helse, bruk av reseptfrie legemidler og bruk av helsetjenester blant ungdom. Studien gir viktig kunnskap til helsesykepleiere og politikere om hvordan ungdom som går til helsesykepleier har det. Helsesykepleiere har en unik mulighet til å hjelpe ungdom som sliter, og de blir det flere og flere av. Å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle er viktig folkehelsearbeid.

6. Karl Audun Borgersen,
Institutt for IKT, UiA

ANBEFALINGSSYSTEMER I KUNSTIG INTELLIGENS: Jeg jobber med kunstig intelligens, spesielt med anbefalingssystemer. Dette er teknologien som anbefaler nye produkter i nettbutikker og lignende. Prosjektet mitt går ut på å utvikle disse systemene i sammenheng med moteutleie. Selskapet jeg samarbeider med, FJONG, driver med dette.

7. Hilde Kristin Røsstad,
Institutt for religion, filosofi og historie, UiA

HISTORIEN OM PLANTEVERNMIDLER: Preget av klimakrise og bærekraft agenda står våre samfunn overfor vanskelige veivalg. Denne situasjonen er et resultat av menneskelig opptreden spesielt siden 2. verdenskrig. Kompleksiteten i denne situasjonen er enorm, men statistikk og realfaglige vitenskaper alene kan ikke forklare alt, vi trenger også innsikt i menneskelig erfaring på disse områdene over tid. Hvordan kom vi dit vi er - og hva har det gjort med oss på veien?
I over 70 år har bruken av giftige kjemikalier, kjent som plantevernmidler, vært en helt sentral del av produksjonen av grønnsaker og blomster. Jeg har intervjuet 40 gartnere i alle aldre om deres forhold til kjemikalene, men også om hvordan kjemikaliebruk har påvirket synet deres på helse og naturlige omgivelser. I dette muntlig historie-prosjektet undersøker jeg hvordan gartnernes historier om plantevernmidler, helse og natur kan fortelle oss om menneskers erfaring med skadelig stoffer og hvordan dette har endret seg siden 1950.

8. Håvard Haugland Bamble,
Institutt for fremmedspråk og oversetting, UiA

KLIMASANGLYRIKK: Mitt prosjekt "klimasanglyrikk" er et litteraturstudium av populærmusikk som handler om klima og miljø. Populærmusikk som analyseobjekt er dominert av sosiologiske og antropologiske tilnærminger. I kontrast til dette setter mitt prosjekt sangteksten i fokus og stiller spørsmål som «hvilke troper karakteriserer klimasang i ulike sjangre?», «hvilke spenninger finnes i forholdet mellom tekst og fremførelse av klimasanger?» og «på hvilken måte kan populærmusikk sies å ha politisk kraft?»

9. Vibeke Salvesen
SSHF Arendal/UiO, Det medisinske fakultet

SEXLIV FOR INFARKTPASIENER: Vi skal bruke en heldigital løsning for å kartlegge og forbedre sekslivet til kvinner og menn som har hatt hjerteinfarkt.  Personer som har gjennomgått hjerteinfarkt er engstelige for å utløse et nytt infarkt eller for å dø i forbindelse med seksuell aktivitet, dette er ubegrunnet dersom vi ser til forskning fra utlandet.

Aldersgruppen som får infarkt spenner vidt, seksuell aktivitet blir sjeldent et tema hos legen. Vi skal finne ut om kortfattet målrettet informasjon kan bedre sexlivet til denne pasientgruppen. Det er også lite kjent hvilke utfordringer et infarkt gir og hvilke hjelpemidler som finnes.
Dersom den heldigitale løsningen for inkludering i studien blir god, ønsker vi å videreføre denne kunnskapen til å følge opp andre pasientgrupper.

Les mer om Forsker Grand Prix.