0
Hopp til hovedinnhold

Fornuft og følelser i næringslivet

Kreative industrier vokser, men de økonomiske teoriene forklarer ikke hvorfor. Ny forskning fra UiA prøver å forstå veksten.

– Kreative aktører er indre motivert og gjerne ut fra en estetisk og kunstnerisk orientering. Drivkraften er selve det å utvikle produkter og tjenester, sier Boyke Rudy Purnomo. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Nyere økonomiske teorier er rasjonelle, men den kreative industrien er ikke drevet av økonomisk rasjonalitet alene. Dermed kan ikke økonomene forklare denne sektorens framgang, sier Boyke Rudy Purnomo.

Forskeren har studert næringer som kunst, arkitektur, data, spill, design, reklame, håndverksyrker og mote med data fra indonesiske bedrifter. Ferske FN-rapporter peker på at kreative næringer er i vekst over hele verden. Veksten gjelder også for de bedriftene Purnomo har studert.

– Overordnet sett bidrar den kreative industrien med økonomisk vekst for Indonesia. Den gir inntekter, eksportmuligheter og arbeidsplasser, sier Purnomo.

Han peker også på at industrien i tillegg har et ikke-økonomisk bidrag han kaller inspirasjon.

– Industrien inspirerer andre aktører til ny virksomhet. Billedkunst, litteratur og film inspirerer andre billedkunstnere, forfattere, forlag og filmindustrien til å lage nye ting, men de inspirerer også andre aktører til ny virksomhet, for eksempel mote- og tekstilindustrien, sier han. 

Den kreative tenkningen

Purnomo disputerte nylig for doktorgraden på Handelshøyskolen ved UiA med avhandlingen Essays on Entrepreneurships and Creative Industries. Der forklarer han hvordan indonesiske bedrifter i kreative næringer opplever vekst og suksess.

Avhandlingen består av tre essay. I det første essayet kommer han blant annet fram til at indre motivasjon er noe av det som dominerer den artistiske tenkemåten og bidrar til vekst.

Det andre essayet lanserer en metode for å måle hvordan denne tenkemåten fører til vekst, og ett svar er at bedriften må ha finansiell kunnskap samtidig som den slipper til den indre motiverte kreative arbeideren.

– Mens det første essayet svarer på hva artistisk orientert produksjon er, viser det andre essayet hvordan denne orienteringen kan måles og det tredje essayet sjekker målemetoden og bekrefter at den fungerer, sier Purnomo.

Dermed har forskeren levert ny økonomisk teori som kan forklare suksessfaktoren til kreative næringer.

Foto av forskeren.

Boyke Rudy Purnomo har tatt doktorgraden på Handelshøyskolen ved UiA og har levert ny økonomisk teori som forklarer motivasjonen for at kreative industrier vokser.

Intuisjonens rolle

Ifølge forskeren er det to hovedkategorier innenfor den kreative industrien. Den første er en industri drevet av rasjonalitet, den andre en industri drevet av intuisjon.

– Blant de rasjonelt drevne finner vi for eksempel Iphone og arkitekter. Blant de intuitivt drevne finner vi for eksempel billedkunst og litteratur, sier Purnomo.

Økonomisk teori kan forklare den rasjonelt baserte industrien, men ikke den intuitive.

Et eksempel er hvordan den klassisk økonomiske teorien ser for seg at det produseres mer av et produkt som er etterspurt i markedet. Da blir gjerne også prisen lavere.

– Men det motsatte skjer for eksempel innenfor billedkunstmarkedet. Selv om et maleri oppnår en høy pris og markedet etterspør flere bilder av kunstneren, blir det ikke nødvendigvis produsert flere bilder. Den høye prisen er knyttet til eksklusiviteten, sier forskeren.  

Næring i vekst

Kreative næringer opererer i skjæringsfeltet mellom økonomi og kultur. Nyere klassiske teorier om økonomi og ledelse forutsetter gjerne at mennesket er et rasjonelt og økonomisk orientert vesen som handler ut fra ønsket om å maksimere nytte og verdier av bedriftens arbeid.

– Disse teoriene er lite treffende overfor mange aktører i kreative yrker og næringer, sier forskeren.

Satt på spissen beskriver teoriene rasjonelle mennesker i et rasjonelt marked, mens kreative næringer verken er rasjonelle eller leverer varer i et rasjonelt marked. Nettopp denne ufornuften har forskeren forsøkt å finne ut av. Hvorfor vokser kreative næringer, og hvorfor kan ikke de økonomiske teoriene forklare det?

– Kreative aktører er indre motivert og gjerne ut fra en estetisk og kunstnerisk orientering. Drivkraften er selve det å utvikle produkter og tjenester, sier Purnomo.

Indre motivasjon

Han følger blant annet den franske sosiologen og teoretikeren Pierre Bourdieu som går ut fra at folk enten er økonomisk eller artistisk motivert.

– Den artistiske tenkemåten er det forsket lite på, og jeg har prøvd å finne ut hvordan den artistisk og intuitivt orienterte produsenten tenker når han utvikler ideer og produkter, sier han.

Forskeren finner blant annet at indre motivasjon av å utføre arbeidet er nøkkelen for å lykkes for kreative industrier. Artistisk orienterte mennesker er selvmotiverte. De motiveres av arbeidsoppgaven og prosessen med å finne opp noe nytt.

– Indre motivasjon er en av de kritiske faktorene for vekst i denne bransjen. For den artistisk motiverte arbeideren er kompetanse, selvbestemmelse og tilhørighet viktig. Vedkommende er opptatt av detaljer i arbeide og vil jobbe selvstendig, men ønsker også tilhøre en gruppe med kolleger og ha ledere som anerkjenner arbeidet, sier Purnomo.

Send studiet på mail