Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

For mye tilrettelegging i skolen gjør elever mer engstelige

En ny undersøkelse viser at lærere i stor grad lar elever slippe å gjøre ting de ikke ønsker. – Dette er et gedigent problem i skolen, sier forsker.

Foto av en liten gruppe barn som snakker sammen i et klasserom
Om elever ikke før øve seg i ting de er redde for, som å snakke høyt i klassen, vil de heller ikke bli bedre på det. Samtidig legger skolen til rette for at elevene skal bli skjermet for slike ting om de ikke ønsker det selv. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Foto av Åshild Håland

Professor Åshild Tellefsen Håland ved Universitetet i Agder

– Om du er redd for å snakke høyt i klassen, og læreren lar deg få fritak for det i hele ungdomsskolen, blir du ikke bedre til å snakke høyt. Du blir bare mer engstelig for å gjøre det.

Det sier Åshild Tellefsen Håland. Hun er professor på Universitetet i Agder og psykologspesialist på avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus.

– Slike elever trenger et opplegg der de i trygge omgivelser kan øve på å snakke høyt eller andre ting de frykter. Om skolene hadde vært flinkere på dette, ville det sannsynligvis ha forebygget en del angstlidelser, sier hun.

Sammen med kollegaer har Håland spurt alle grunnskolelærere i Kristiansand kommune om hvordan de tilrettelegger for elevene.

Dette er første gang både i Norge og internasjonalt at forskere kartlegger hvordan lærere møter engstelige elever generelt. Tidligere studier har sett på hvordan lærere møter elever som faktisk har en angstdiagnose.

Hjelper ikke elevene å mestre

– I møte med angst er det kognitiv atferdsterapi som har dokumentert best effekt. Kjernen i det er å møte det man er redd for. Men virkeligheten i skolen er at lærere hjelper elevene å unngå ting, og at elevene i liten grad får hjelp til mestring, sier Håland.

Undersøkelsen består av 35 spørsmål, og spør blant annet om hvor ofte lærere:

  • Lar elever få fritak fra å holde presentasjoner (over 60%)
  • Lar elever få lov å gå ut og inn av klasser (nesten 70%)
  • Har gjort oppgaver som egentlig er elevens ansvar (rundt 50%)
  • Har endret klassens rutiner på grunn av enkeltelevers engstelse (rundt 50%)

– Overdreven tilrettelegging er et gedigent problem i skolen, og det blir gjort i mye større grad enn jeg trodde på forhånd. Dette er ikke nødvendigvis elever med angstdiagnoser, det er også elever som bare er redde for å gjøre ting sier Håland.

244 lærere svarte på undersøkelsen. Tallene er fra Kristiansand, men Håland sier det er svært sannsynlig at de er representative for landet ellers.

Populært verktøy hjelper unge med angst

Angst er en av de viktigste årsakene til skolefravær. Tall fra Ungdata-undersøkelsen viser også at det er mer angst blant unge nå enn tidligere. Dette har også blitt verre etter koronapandemien.

I begynnelsen av mai i år lanserte Sørlandet sykehus e-RISK. Dette er et online mestringskurs for unge mellom 12 og 18 som trenger hjelp til å tørre å gjøre ting som de unngår og er redde for.

Vertøyet inneholder også veiledning til lærere og foredlre om hvordan støtte den som har angst på en hensiktsmessig måte, og har blitt svært populært. Ikke lenge etter lanseringen hadde det 30.000 unike brukere, forteller Håland. Hun har selv utviklet det, sammen med kollega og psykologspesialist Thomas B. Bertelsen på Sørlandet sykehus.

Gjennom etter- og videreutdanning på Universitetet i Agder har helsesykepleiere og sosiallærere fått opplæring i å drive lavterskelgrupper (kalt Mini-risk) for elever med angst.

Innen 2024 skal helsesykepleiere og sosiallæ på alle skoler i Kristiansand ha fått opplæringen. Da vil Kristiansand være den første kommunen i landet som har et lavterskeltilbud for engstelige elever tilgjengelig på alle skoler.

Ansvaret ligger hos skolen

Håland er tydelig på at den enkelte lærer ikke har skylden for overdreven tilrettelegging. Ansvaret skal ligge hos skolen.

– Om en ressurssterk far ringer og krever at barnet sitt skal få fritak fra gym, så har gjerne ikke læreren en trygghet på sin egen kompetanse eller et opplegg for å løse problemet.

Gjennom lavterskelgrupper som Mini-risk og e-RISK har lærerne fått andre verktøy for å la elevene møte ting de er redde for.

Undersøkelsen ble presentert under Arendalsuka tirsdag 15. august i UiA-teltet.