0
Hopp til hovedinnhold

For lite kunnskap om hvordan vi lærer bort yrkesrettet matematikk

Ifølge ny forskning fra førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn inntok elever på yrkesfag rollen som ekspert, når de jobbet med matteoppgaver som var relevant for yrket deres.

Førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn har forsket på hvordan videregående elevene arbeidet med matematikkoppgaver, som var rettet mot deres fremtidig yrke.
Førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn har forsket på hvordan videregående elevene arbeidet med matematikkoppgaver, som var rettet mot deres fremtidig yrke.

- Elevene er vant til hvordan det jobbes i yrkesfeltet. Om de får matematikkoppgaver som ikke gjenspeiler virkeligheten deres, så blir oppgavene nærmest oversett, sier førsteamanuensis Trude Pedersen Sundtjønn.

Hun disputerte nylig for en doktorgradsavhandling om yrkesrettede matematikkoppgaver med tittelen «Opportunities and Challenges when Students Work with Vocationally Connected Mathematics Tasks»

I avhandlingen har hun studert videregående elever på yrkesfaglinjene teknikk og industriell produksjon, medier og kommunikasjon, og design og håndverk.

Overrasket

Trude Pedersen Sundtjønn sier at funnene i doktorgradsavhandlingen hennes viser noe om hvordan vi bør tenke rundt matematikk hos yrkesfag i fremtiden.

Trude Pedersen Sundtjønn sier at funnene i hennes doktorgradsavhandlingen viser noe om hvordan vi bør tenke rundt matematikk, for å bedre utdanningskvaliteten hos yrkesfag.

Det er gjort lite forskning på feltet. Derfor ønsket Sundtjønn å finne ut av hvordan videregående elevene arbeidet med matematikkoppgaver som har en sammenheng med deres fremtidig yrke. Hun ville også finne ut hvordan de selv så på mellom yrket og matematikken.

- Jeg var overrasket over flinke elevene var til å si ifra: “Det er ikke slik vi gjør det ute i virkeligheten”. Det var fascinerende hvor engasjerte de var i konteksten, sier hun.

Sundtjønn merket hvor engasjerte noen elever ble av de virkelighetsnære oppgavene. I noen tilfeller opplevde hun at elevene tok over rollen som ekspert fra matematikklæreren. Dette var for å vise hvordan den gitte oppgaven ville vært løst i yrkeslivet.

Om matematikkoppgavene ikke var i nærheten av deres yrkeshverdag, var reaksjonene svært annerledes. I stedet for å tenke hvordan matematikkproblemet kunne løses i praksis, hadde elevene da ofte en mye mer teoretisk tilnærming til oppgaven. 

- Mange videregående elever som velger å gå på yrkesfaglige linjer har valgt dette fordi de liker selve yrkesfaget. Matematikk er dessverre ikke favorittfaget for mange, sier hun.

Bedre tilrettelegging

Sundtjønn understreker at funnene i doktorgradsavhandlingen hennes viser noe om hvordan vi bør tenke rundt matematikk i yrkesrettede fag fremover.

Trude Pedersen Sundtjønn mener det er et uoppdaget hull i forskningstemaet, som bør forsker mer på. - Hvordan kan vi undervise på en god måte med matematikk på yrkesfag, og tilrettelegge matematikk på yrkesfag relevant for videre fremtid? Der jeg ville startet, sier hun.

Trude Pedersen Sundtjønn mener det er et uoppdaget hull i forskningstemaet, som bør forskes mer på. - Hvordan kan vi undervise på en god måte i matematikk på yrkesfag? Der jeg ville startet, sier hun.

- Matematikklærere vet egentlig veldig lite om yrkesfag. Det har jeg selv kjent på. Matematikken i yrkeslivet er ikke lik som matematikken på allmennfaglig studieretning. For de som skal bli yrkesutøvere er det viktig å tenke på hva matematikkfaget skal inneholde, og hvilke arbeidsmetoder man trenger å kunne for å bli en god yrkesutøver, sier hun.

Ifølge Sundtjønn er det nødvendig med mer oppmerksomhet rundt hvordan matematikk kan tilrettelegges bedre i for yrkesfagselever.

- Hva slags matematikk er det elevene bør lære når de går på yrkesfag? Lærer de matematikk for allmenndannelsens skyld? Eller lærer de matematikk fordi de vil trenge det i yrkeslivet?  

Vil endre matematikktimene

De siste årene har myndighetene satt søkelys på at det trengs flere søkere til yrkesfag på videregående skoler.

Sundtjønn ser at forskningen hennes kan gi rom for nærmere diskusjoner om hva matematikkfaget bør være i utdanningen til yrkesfagelever i fremtiden. Dette er for å kunne gi et bedre utdanningstilbud med høyere faglig kvalitet til yrkesfagelevene. 

- I studien min så jeg at arbeid med yrkesrettede oppgaver gir muligheter for å endre normer i matematikktimene. Dette kan gi rom for endrede interaksjonsmønstre og diskusjoner om hva matematikkfaget bør være i utdanningen til yrkesfagelever, sier Trude Sundtjønn. 

Sundtjønn har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for teknologi og realfag, med spesialisering i matematikkdidaktikk hos Universitetet i Agder. Hun jobber i dag som førsteamanuensis ved OsloMet.