Fokus på unges helse og livsstil

Siri Håvås Haugland

– Utgangspunktet er den store Ungdata-undersøkelsen i 2016. Ut av denne kom det flere forskningsprosjekter som vi har arbeidet med her på UiA, og som vi snart er ferdige med, sier førsteamanuensis og instituttleder Siri Håvås Haugland (bildet) ved Institutt for psykososial helse.

– Det er midlertidige funn fra fem av disse som vi nå ønsker å presentere for praksisfeltet i fylkene og kommunene på Agder og andre interesserte, forteller hun.

Nær 200 ansatte i begge fylkeskommunene og fra samtlige kommuner i Agder er påmeldt til fagdagen.

Hvordan unge har det

Ungdata-undesøkelsen Ung i Agder i 2016 er den største undersøkelsen av hvordan unge i Agder har det som noen gang er gjennomført. Alle elevene på ungdomstrinnet og på første trinn i videregående skole ble bedt om å delta. Over 13 000 elever svarte. Spørsmålene som ble stilt handlet om alt fra forholdet til venner og familie, økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel/mistrivsel, levevaner og fysisk og psykisk helse.

Ensomhet og psykiske plager

Undersøkelsen, som er sentral i store deler av folkehelsearbeidet som utførers i kommunene i Agder, viste at flesteparten av agderungdommen har det bra og er fornøyde.  Men den viser også at endel unge har ulike psykiske helseplager. Jentene er mer plaget enn guttene, og mest utbredt er typiske stress-symptomer. Dette kommer fram i rapporten fra undersøkelsen som ble utarbeidet av Kompetansesenter Rus Sør (KoRus).

Se også: – Selvskading er et fenomen blant jenter

Omtrent halvparten av jentene oppgir også at de har bekymret seg mye om ting i løpet av den siste uken, mens 20 % av guttene har opplevd det samme. En av fire jenter svarer også at de ofte er skuffet over seg selv. Videre svarer rundt 20 % av ungdommene i Agder at de er plaget av ensomhet. Også dette gjelder flere jenter enn gutter.

Psykiske plager øker

Generelt viser undersøkelsen også at andelen som er plaget med ulike psykiske plager øker for hvert klassetrinn. Den viser også at ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status oftere er plaget av ulike psykiske helseplager, og er generelt mindre fornøyde med helsa si, sammenlignet med ungdom fra mer ressurssterke familier.

Fra fulle foreldre til avbrutt skolegang

– Basert på data fra agderkommunene har vi på universitetet i ettertid undersøkt ulike problemstillinger som er sentrale for ungdomslivet i Agder, og det er noen av disse vi nå vil fortelle litt om på fagdagen i februar – selv om vi altså ennå ikke er ferdige med alt arbeidet, sier Siri Håvås Haugland.

Programtitlene til de fem forskningspresentasjonene som fokuserer på ungdoms helse og livsstil er:

• Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? v. førsteamanuensis Siri Håvås Haugland ved Institutt for psykososial helse.
• Ganske vondt og ganske vanlig – smerter hos ungdom – v. førsteamanuensis Kristin Haraldstad ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring.
• Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom – v. førsteamanuensis Monica Klungland Torstveit ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring.
• Helse og livsstil blant unge utenfor skole – v. førsteamanuensis Tonje Holte Stea ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring.
• «Alle skal med» - ideal eller realitet? Unges erfaringer med avbrutt skolegang og veien tilbake – v. universitetslektor Anne Brita Thorød ved Institutt for psykososial helse.

Fagdagen om forskning på unge i Agder arrangeres i et samarbeid mellom UiA, fylkeskommunene og KoRus Sør (Kompetansesenter Rus Sør ved Blå Kors Borgestadklinikken).

Den neste Ungdata-undersøkelsen i Agder er ventet i 2019.

Mer? Se også: Psykisk helse i Norge