Første fagbok om antrozoologi - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Første fagbok om antrozoologi

Tre forskere ved UiA har gitt ut Norges første fagbok om antrozoologi – samspill mellom mennesker og dyr.

SAMSPILLERE: Redaktørene bak Norges første fagbok om antrozoologi, sammen med lesehunden Molly: F.v.: Bente Berget, Anna Brita Thorød og Elsebeth Krøger.

SAMSPILLERE: Redaktørene bak Norges første fagbok om antrozoologi, sammen med lesehunden Molly: F.v.: Bente Berget, Anna Brita Thorød og Elsebeth Krøger.

Antrozoologi bokomslag, Universitetsforlaget

-  Forskning om dyrs mulige helsebringende effekter og det som omtales som dyreassisterte intervensjoner, er et voksende felt internasjonalt. Vi håper boka vil være velkommen innen et felt som til nå har måttet støtte seg til utenlandske bøker i faget, sier professor Anne Brita Thorød ved universitetets institutt for psykososial helse.

Sammen med seniorforsker Bente Berget ved Agderforskning og førstelektor Elsebeth Krøger ved UiAs institutt for helse- og idrettsvitenskap lanserte hun fagbokenSørbok sist onsdag.

Gjennom boken gir redaktørene og bidragsytere fra antrozoologi-miljøet ved og rundt Universitetet i Agder leserne en tverrfaglig innsikt i fagfeltet, som retter søkelyset på nettopp samspillet mellom dyr og mennesker.

Les mer om antrozoologi-miljøet ved UiA her!

LESEHUNDEN: Carol Østby og Andreas Reier Jensen fortalte om dyreassistert pedagogikk og spennende forskning rundt barns leseopplæring.

LESEHUNDEN: Carol Østby og Andreas Reier Jensen fortalte om dyreassistert pedagogikk og spennende forskning rundt barns leseopplæring.

Lesehunden Molly fra Grimstad

Med på boklanseringen var kongepuddelen Molly fra Grimstad. Molly er en av svært få sertifiserte lesehunder i Norge. I mer enn sju år har hun reist rundt til barneskoler i Agder og hjulpet barn til å lese. Hun hjelper både de som kan lese godt og de som sliter med å lese.

- Molly er en godt trent hund, som er glad i mennesker og særlig barn. Hun er trent til å sitte eller ligge i ro ved siden av et barn som leser høyt. Det er det som gjør henne til en lesehund, forteller Mollys eier, Carol Østby.

– Det som ofte skjer er at barnet finner en ro og begynner å konsentrere seg om lesingen, og opplever lesingen som en positiv ting. De koser med hunden, tar på pelsen, og såglemmer de alt annet og bare leser, sier hun.

Starter større forskningsprosjekt til høsten

Førsteamanuensis Andreas Reier Jensen ved UiAs institutt for pedagogikk har fulgt Molly og Carol Østby i over ett år, og registrert og dokumentert samspillet mellom hund, barn og hundefører ved to skoler i Agder– uten selv å være til stede – og deltok på boklanseringen onsdag.

– Det som er mest tydelig, er at dette ikke likner på den vanlige lesetreningen barn har i et klasserom, der læringsmål og andre formelle krav er tilstede. Dette blir som et eget rom, et slags frirom fra klasserommet, der barnet leser uten å bli vurdert. Og det ser ut til å virke, sier Jensen, som til høsten utvider sine observasjoner av lesehundene i Norge.

- Målet er å kunne si mer om dette enn det vi kan si i dag, basert på konkret forskning, sier han.

VELKOMMEN INN PÅ TUNET: Seniorrådgiver Lisbeth Svendsen Kismul hos fylkesmannen fortalte om den populære Velkommen inn på tunet-ordningen på samvirkegårder i Agder.

VELKOMMEN INN PÅ TUNET: Seniorrådgiver Lisbeth Svendsen Kismul hos fylkesmannen fortalte om den populære Velkommen inn på tunet-ordningen på samvirkegårder i Agder.

- Stor interesse for dyr

Også utenfor universitetet og skolene er det stor interesse for mer kunnskap om hvordan forholdet mellom dyr og mennesker virker og kan brukes på en positiv måte.

Seniorrådgiver Lisbeth Svendsen Kismul i landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder var også tilstede på boklanseringen. Der fortalte hun om gårder i Agder som er med i samvirkeforetaket Velkommen inn på tunet – gårder der barn, unge og personer som ønsker det kan møte dyrene gjennom trygge tiltak.

- Møte med dyrene er en stor del av dette tilbudet, og vi ser at mennesker som kommer til gårdene nyter dette. At det nå er skrevet en fagbok om forholdet mellom dyr og mennesker er svært verdifullt, også i denne sammenhengen, sier hun.

Bred deltakelse i boken

De som har bidratt til boken er, foruten redaktørene:

  • Bjarne O. Braastad (NMBU)
  • Hans Herlof Grelland (Universitetet i Agder)
  • Andreas Reier Jensen (Universitetet i Agder)
  • Berit Johannessen (Universitetet i Agder)
  • Lisbeth S. Kismul (Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder)
  • Ragnfrid E. Kogstad (Høgskolen Innlandet)
  • Hilde Hauge Langeland (vg. skole)
  • Lena Lidfors (Sveriges lantbruksuniversitet i Skara)
  • Vanja Knutsen Sollesnes (DPS Aust-Agder)
  • Anne Marie Støkken (Universitetet i Agder)
  • Karen Thodberg (Aarhus Universitet)
  • Carol Østby (Reading University, Berkshire)
PAUSE: Også lesehunder må ha en pause av og til…

PAUSE: Også lesehunder må ha en pause av og til…

Send studiet på mail