Flytter forskningsfronten innen matsystemer og nødhjelp

De to prosjektene fikk pengene gjennom Forskningsrådets Forskerprosjekt-ordning. Formålet er å fremme fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder i Norge. Prosjektene som får støtte, skal bidra til viktig ny innsikt i den internasjonale kunnskapsfronten.

Hans Kjetil Lysgård

– Dette er veldig hyggelig. Det er to gode og viktige forskningsprosjekter som Forskningsrådet støtter med dette. Det skal bli særdeles interessant å følge dem underveis, og ikke minst se hva de kommer frem til, sier prorektor for forskning og tverrfaglige satsinger, Hans Kjetil Lysgård (bildet)

Utvider forståelsen av mat, helse og livskvalitet

Det ene forskningsprosjektet, EATWELL: A Comparative Material Semiotic Ethnography of Food Systems and More-than-Human Health in Bhutan. Det tar mål av seg til å flytte den internasjonale forskningsfronten innen matsystemer, altså det som skjer med maten fra jord til bord, og matprosesser, og hvordan disse er vevd sammen med kultur, miljø, helse og velvære.

BRUTTONASJONALLYKKE: Slagord på en husvegg i Thimpu, hovedstaden i Bhutan. (Foto: Wikipedia)

Prosjektet, som starter 1. januar 2022, har fått 12 millioner kroner av Forskningsrådet. Det inkluderer to ph.d./postdoktorstillinger, 5 forskerstillinger i Norge - tre på UiA, én ved UiO og en ved OsloMet – og tre til tre ulike universiteter i Bhutan. Prosjektet har en varighet på seks år

– Hovedmålet er å utvikle en helhetlig tilnærming til en sammenveving av matsystemer, matprosesser, kultur, miljø, helse og velvære, der vi starter på et ganske så annerledes sted enn vi pleier å gjøre, sier prosjektleder og førsteamanuensis Wim van Daele   ved UiAs institutt for ernæring og folkehelse.

Han forteller at utgangspunktet er det vesle landet Bhutan i Sør-Asia. Landet er blant annet kjent for begrepet ‘bruttonasjonallykke’, som ble utviklet under den fjerde kongen av Bhutan i 1972. Denne styringsrammen - som tar utgangspunkt i buddhismen - er brukt i stedet for bruttonasjonalprodukt for å integrere de ulike sosiale, økonomiske, kulturelle, politiske og miljømessige aspekter i Bhutans utvikling på en helhetlig måte. Begrepet er i dag viktig blant annet i FNs arbeid for en mer lykkefokusert global utvikling. Det har også påvirket FNs bærekraftmål.

– Det er dette vi også vil gjøre: Vi vil la oss inspirere av andre levemåter og synspunkter til å desentralisere den herskende universaliserende biologiske fortellingen om helse, ernæring og miljø. Vi vil utvide det ernæringsmessige begrepet ‘diett’ i retning av ‘mat’. Vi vil utvikle nye metoder å studere mat, helse og miljø på som inkluderer et tverrfaglig samarbeid mellom ernæringsfysiologer, biologer og antropologer. Og vi vil etablere en gjensidig og berikende utveksling mellom bhutanske tilnærminger til mat, helse og lykke, og vår mer kjente vestlige måte se dette på, sier Wim van Daele.

Styrker ansvarlig digital flyktninghjelp

Det andre forskningsprosjektet, DigCBA: Responsible Use of Digital Cash-based Assistance in Refugee Crises, flytter forskningsfronten innen nødhjelp, konkret hvordan man digitalt ansvarlig kan overføre penger til flyktninger i kriserammede områder for å hjelpe dem til å bli minimums-likvide.

VERDIGHET: De fleste flyktninger lever i miljøer der de har tilgang til markeder og tjenester på samme måte som lokalsamfunnet der de er. Å skaffe flyktninger kontanter gjør derfor at de kan oppfylle deres behov på en verdig måte og bidra til den lokale økonomien. (Foto: UNCHR)

Det treårige prosjektet, som starter 1. desember i år, har fått 10 millioner kroner av Forskningsrådet. Det inkluderer én postdoktorstilling og inkluderer forskere på UiAs senter for integrert krisehåndtering (CIEM) og Handelshøyskolen ved UiA. Med i prosjektet er også forskere ved NTNU, Hanken School of Economics i Finnland, Westfälische Wilhelms-Universität i Münster og Makerere University i Uganda.

Bakteppet er verdens 82,4 millioner mennesker som er på flukt fra krig og naturkatastrofer.  Disse mottar ulike former for hjelp fra en rekke private og offentlige organisasjoner, der ett av tiltakene består av kontantoverføringer, slik at flyktningene selv kan dekke minimumsutgifter til grunnleggende behov i en bestemt periode – enten det er toalettartikler, mat, klær eller annet.

– Digital teknologi, inkludert mobile penger, elektroniske kuponger, elektroniske kontanter og blokkjedebaserte overføringer, styrker potensialet i kontantoverføringer der dette er mulig, ved å øke mottakernes tilgang til økonomiske ressurser og tjenester i krisetider. Det øker effektiviteten på hjelpen som gis, og sparer også overføringskonstander som kan brukes til mer hjelp, forteller prosjektleder og førsteamanuensis Hossein Baharmand ved UiAs institutt for arbeidsliv og innovasjon.

– Prosjektet vårt ser både på hvordan nye typer digital kontantbasert bistand kan lages og brukes på ansvarlig vis. Vi fokuserer derfor på design, utvikling og evaluering av bevis-baserte rammer for denne type bistand. Gjennom dette bidrar vi til å sikre at beslutningstakere i hjelpeorganisasjoner og hos givere tar informerte beslutninger rundt bruk av digitalt assistert kontantoverføringer, samtidig som de tar hensyn til mottakerne, situasjonen de er i og deres ferdigheter med denne type teknologi, sier han.

Prosjektet har en tydelig interessent-sentrert tilnærming som adresserer behovene til mottakere, humanitære organisasjoner, internasjonale og lokale ikke-statlige organisasjoner, givere og forretningspartnere, samtidig som de flytte grensene for ansvarlig bruk av digital teknologi knyttet til pengeoverføringer til mennesker i kriserammede områder.