0
Hopp til hovedinnhold

Flertallet økte arbeidsevnen med oppmerksomhetstrening

Over halvparten av de langtidssykemeldte økte arbeidsevnen med hele 83 prosent, resten fikk redusert arbeidsevnen med 26 prosent. Det kommer fram i Solveig Vindholmens doktoravhandling.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Solveig Vindholmen
Solveig Vindholmen disputerte nylig med en avhandling om sammenhengen mellom mindfulness og arbeidsevne. Doktoravhandlingen er finansiert av Aust-Agder fylkeskommune.

Solveig Vindholmen disputerte nylig ved Universitet i Agder (UiA) med en avhandling om sammenhengen mellom langtidssykemeldtes arbeidsevne og bruk av mindfulness på rehabiliteringskurs: Øker det arbeidsevnen og kommer de langtidssykemeldte raskere tilbake til arbeid?

– Min forskning viser at noen øker arbeidsevnen betydelig mens andre får redusert arbeidsevne umiddelbart etter arbeidsrehabiliteringstiltak med mindfulness på timeplanen, sier Solveig Vindholmen. 

Mindfulness oversettes gjerne med oppmerksomt nærvær, eller oppmerksomhetstrening.

– I Vesten brukes metoden for å redusere stress, depresjon og angst gjennom en systematisk og helhetlig bevisstgjøring av sammenhengen mellom tanker, følelser og kroppsreaksjoner, sier Vindholmen.  

Hun har fulgt langtidssykemeldte på arbeidsrettet rehabiliteringstiltak ved arbeidsmarkedsbedriften Durapart i Arendal.

Gjennomsnittlig økning

Vindholmen fant en gjennomsnittlig økning av arbeidsevnen blant kursdeltakerne på 32 prosent. Men hun var ikke fornøyd med et gjennomsnittstall, og gravde videre for å finne ut hvem som fikk bedre og hvem som fikk dårligere arbeidsevne etter kurset.

Hun fant at 42 av 74 deltakere økte arbeidsevnen med 83 prosent; mens de resterende 32 deltakere reduserte arbeidsevnen med 26 prosent.

– Verken kjønn, alder, helsetilstand var avgjørende for deltakerne som fikk økt arbeidsevne. Det avgjørende var at de rapporterte stor evne til å kontrollere egen livssituasjon og lavt smertenivå. Det betyr ikke at personer med lav kontrollevne og høyt smertenivå ikke er egnet for kurset, disse personene kan ha trengt lengre tid og bør vies ekstra oppmerksomhet, sier Vindholmen.

Pionerarbeid

Det er tidligere forsket på oppmerksomhetstrening som en prestasjonsfremmende metode og som behandlingsmetode ved psykiske lidelser som depresjon, angst, stress og muskel- og skjelettplager. Vindholmens doktorgradsarbeid er blant de første forskningsprosjekter som har studert hvordan arbeidsrehabilitering basert på mindfulness påvirker arbeidsevnen til langtidssykemeldte.

– Tidligere har det vist seg at oppmerksomhetstrening har effekt på depresjon, angst og stress. Min forskning viser at noen av kursdeltakerne fikk betydelig økning av arbeidsevnen med oppmerksomhetstrening, mens andre fikk redusert arbeidsevne. Resultatene indikerer at mindfulness kan være et nyttig redskap i arbeidsrehabiliteringskurs for enkelte, sier Vindholmen.

Fremdeles utfordringer

Studien konkluderer med at det fremdeles er en utfordring å forstå hvorfor noen lykkes etter arbeidsrettet rehabilitering mens andre ikke gjør det.

– Mindfulness er en måte å vekke til live sovende krefter, øke egne prestasjoner og utnytte mer av sin mentale kapasitet, men det er ingen kvikkfiks-løsning. Det må mer forskning til for å finne ut hvordan vi enkelt kan se hvem som har utbytte av denne typen kurs, sier Vindholmen.

Hun mener Nav må bli flinkere til å henvise langtidssykemeldte til kurs som passer den enkelte.

– Forskningen kan bidra til å gjøre Nav mer treffsikre ved å vise hvem som har utbytte av ulike kurs og tiltak. Dette må det åpenbart forskeres videre på, sier Vindholmen.

Les mer om disputasen