0
Hopp til hovedinnhold

Finansiering: Delvis gjennomslag for de nye universitetene

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité avga 4. juni innstilling til stortingsmeldingen om finansiering av høyere utdanning og forskning. En enstemmig komité vil at departementet skal se på nye løsninger for finansiering av universiteter og høyskoler.  

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité setter søkelyset på finansieringen av høyere utdanning og forskning. I dag er bare 30 prosent av finansieringspakken transparent. (Illustrasjon: Thomas Andersen)

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité setter søkelyset på finansieringen av høyere utdanning og forskning. I dag er bare 30 prosent av finansieringspakken transparent. (Illustrasjon: Thomas Andersen)

Grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler er i 2015 om lag 31 milliarder kroner. Det spesielle med bevilgningen til høyere utdanning og forskning er at vi i dag ikke vet på hvilket grunnlag om lag 22 milliarder kroner – eller hele 70 % - blir bevilget. Med andre ord vet ikke bevilgende myndigheter i dag om disse ressursene fordeles etter politiske prioriteringer.

Mange var derfor både overrasket og skuffet over at Regjeringen i stortingsmeldingen (Meld. St. 18 2014-2015) ikke våget å røre den store basisdelen av grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler. Det forelå i meldingen ingen analyse av basistildelingen, noe en samlet utdanningskomité reagerer på.

Komiteen skriver i sine merknader at: 

«Komiteen mener det vil være en styrke for sektoren med mer åpenhet og transparens om grunnbevilgningene til sektoren og ber regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med endringene i finansieringssystemet.»

Et flertall i komiteen bestående av Ap, H, Frp, KrF og V understreker betydningen finansieringssystemet har for å stimulere til kvalitet i sektoren og miljøer i verdenstoppen, og at midler som tildeles i åpne konkurransearenaer bidrar til å premiere kvalitet.

Ulike rammebetingelser

En samlet komité skriver videre at:

Komiteen viser til at universiteter og høyskoler historisk har hatt ulike rammebetingelser når det gjaldt for eksempel forskningstid og rekrutteringsstillinger. Dette gjenspeiles i forskjellig basisfinansiering for de såkalt gamle universitetene og de såkalt nye universitetene og høyskolene. Komiteen ber regjeringen adressere denne problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen påpeker også viktigheten av forskningsformidling, og skriver i en merknad at:

Komiteen mener det bør vurderes hvordan det kan legges bedre til rette for forskningsformidling. Komiteen ber regjeringen vurdere hvorvidt dette kan gi uttelling i forbindelse med gjennomgangen av finansieringssystemet.

Tydelig bestilling til regjeringen

Rektor Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.

Rektor Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.

Rektor ved Universitetet i Agder Torunn Lauvdal er fornøyd med at en samlet komité vil at departementet skal komme tilbake med forslag til nye løsninger for finansiering av universiteter og høyskoler.

- Det er veldig positivt at komiteen støtter vårt ønske om mer åpenhet i finansieringssystemet for UH-sektoren og behovet for å utvikle en gjennomsiktig basisbevilgning, hvor alle kan se hvordan UH-sektoren er finansiert. Et system som er basert på uvitenhet, manglende åpenhet og foreldede begrunnelser er ikke fremtidsrettet, og derfor er det på høy tid at Stortinget tar tak i dette, sier Torunn Lauvdal.

Samtidig ønsket hun selvsagt at komiteen var enda tydeligere i sin bestilling til Regjeringen. En enstemmig komité skriver at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan rammebetingelsene skal bli likere mellom de gamle og de nye universitetene.

- Det er velkjent at de gamle og de nye universitetene har ulike rammebetingelser når det gjelder eksempelvis forskningstid og rekrutteringsstillinger, noe som medfører at institusjonene konkurrerer på ulike vilkår om de beste forskerne og resultattildelingene. Det er både gledelig og nødvendig at Stortinget nå sier at Regjeringen må gjøre en vurdering av denne forskjellsbehandlingen, fortsetter Lauvdal.

Lauvdal mener også det er positivt at komiteen understreker at det er de kvalitativt gode forskningsmiljøene som skal stimuleres og prioriteres.

- Dette gir grunnlag for å utvikle en enda bedre høyere utdanningssektor i Norge. Det bør være kvaliteten på forskningsmiljøene og ikke årstallet for når institusjonen ble grunnlagt som bestemmer størrelsen på tildelingen av offentlige midler i 2015, avslutter rektor Torunn Lauvdal.

En komitéinnstilling er formelt komiteens forslag til vedtak i Stortinget, og innstillingen til Meld. St. 18 2014-2015 vil bli behandlet i Stortinget 11. juni. 

Tekst: Paal Pedersen

Les også:

Like for like, også i høyere utdanning

Skuffet over at finansieringsutvalget bare skraper overflaten

Omland spør statsråden om UiA-finansiering