Fikk råd om kunstig intelligens

– Norge og resten av Europa må ta en posisjon for å bli et alternativ til de store amerikanske selskapene som Google, Amazon og Facebook på den ene siden og Kina på den andre siden, sier førsteamanuensis Morten Goodwin ved CAIR, UiAs toppforskningssenter for kunstig intelligens.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup besøkte nylig UiA for å få innspill til en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Delegasjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk møte CAIR-forskere, lederen for CeDIT, UiAs senter for digital transformasjon, og forskere fra Sørlandet sykehus og Agder Energi. Først fikk ministeren en presentasjon av CAIR, så av samarbeidet mellom CAIR og Sørlandet sykehus og så kom strategirådene. 

– Regjeringen har skal ha en nasjonal strategi klar i løpet av året og trenger alle gode innspill, sier Astrup.

Det var mange rundt bordet på Campus Grimstad da digitaliseringsminister Nicolai Astrup fikk råd om nasjonal strategi om kunstig intelligens. Her er det filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn (med ryggen til) som kommenterer de etiske aspektene ved en slik strategi.

Algoritme-nemnd

Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved UiAs Fakultet for humaniora og pedagogikk. Han arbeider tett med CAIR og er spesielt opptatt av de etiske og moralske aspektene ved kunstig intelligens.

– Vi bør få et nasjonalt råd eller nemnd, som Bioteknologirådet. Et råd som har algoritmebruken i kunstig intelligens som arbeidsfelt. Det er ikke nok med statiske retningslinjer, men vi trenger et dynamisk råd som tar diskusjonene som til enhver tid er aktuelle, sier Duenger Bøhn.

Filosofiprofessoren foreslår også at det utvikles en profesjonsetikk innen IT-faget.

– Legestanden har en hippokratisk ed som sier noe om det etiske og moralske ansvaret i legeyrket. Kan vi gjøre som dem og ha en hippokratisk ed for IT-arbeidere, spør Duenger Bøhn.

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup var ivrig i samtalen med UiA-forskerne. Her sitter han med Grimstads ordfører Kjetil Glimsdal på den siden og assisterende universitetsdirektør Solveig R. Svendsberget på den andre.

Datatilgang

Tilgang til store datamengder er sentralt i kunstig intelligens. I samarbeidsprosjektet med Sørlandet sykehus brukes kunstig intelligens for å lese pasientjournaler for å finne allergier hos pasienter før operasjoner. Prosjektet har svært gode resultater, men det tok ett år å få godkjent tilgangen for forskerne. Det er fortsatt usikkert om arbeidet kan videreføres etter at forskningsprosjektet avsluttes, fordi det er ulike regler for tilgang til denne typen sensitive dokumenter.

 – Vi trenger lettere tilgang til data for forskere. På den måten kan vi gjøre større nytte av kunstig intelligens, sier Goodwin, og CAIR foreslår at vi som samfunn må nasjonalisere offentlige data for å gjøre dem tilgjengelige.

– Personvernet må knyttes til bruken av dataene og ikke til innsamlingen, sier Duenger Bøhn.

– Jeg tror vi kan anvende langt mer data enn det vi gjør i dag, responderer Astrup, og signaliserer at datatilgang skal omtales den i nye strategien.

Det ble en spennende diskusjon, med mange gode innspill, sier førsteamanuensis Morten Goodwin ved CAIR og fagdirektør Christine Hafskjold i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Hun er sentral i utviklingen av regjeringens nye strategi for kunstig intelligens.

Undervisning og utdanning

Kunstig intelligens påvirker hele samfunnet. Derfor foreslår CAIR at undervisning om emnet må inn i alle utdanningsløp.

– Noen trenger kjempekompetanse og utdannes som dataeksperter. Det gjør vi her ved UiA med master- og ph.d.-utdanning innen feltet. Men alle bør vite noe om hva det er og hvordan det kan brukes, sier Goodwin og sammenligner med bilbruk.

– Alle som skal kjøre bil trenger kjøreopplæring, men bare et fåtall trenger utdanning som bilmekanikere, sier han.

Geir Thore Berge fra Sørlandet sykehus HF holder på med offentlig ph.d. og la fram deres forskningsprosjekt på bruk av kunstig intelligens.

Dialog

Statsråd Astrup hastet videre til omvisning på Mechatronics Innovation Lab og møte med NODE-klyngen. Men fagdirektør Christine Hafskjold i departementet fortsatte dialogen med ekspertene fra UiA, SSHF og Agder Energi. Debatten gikk ivrig og fagdirektøren noterte flittig.

– Bør vi tenke worst-case-scenarier, og se nærmere på hvilke negative følger kunstig intelligens kan føre med seg, sier Leif Skiftenes Flak i CeDIT og utfordret på den måten teknologioptimismen.

– Kunstig intelligens er som en kniv, det kan brukes både til det positive og det negative, sier Duenger Bøhn.

– Tenk alt det fantastiske vi kan få til. Vi kan løse utfordringer vi aldri før har kunnet regne på, sier Bernt Viggo Matheussen, leder for teknologi og utvikling i Agder Energi, og forsker i CAIR.

– Det er kjempenyttig med innspill fra ulike forskningsmiljøer og fra samarbeidsprosjektene med helse og energi.  Det kommer fram mye interessant når jeg hører fagfolkene her diskutere med hverandre, sier fagdirektør Hafskjold.