Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Fikk 7,4 mill. til forskning av nasjonal viktighet

UiAs forskning på fremtidige batteriløsninger og digital infrastruktur har fått 7,4 millioner kroner til laboratorier og datakraft for å bidra til å løfte forskningen til et internasjonalt ledende nivå.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Martin Choux, foto
BATTERIFORSKNING: Førsteamanuensis Martin Choux utvikler et automatisk system styrt av kunstig intelligens for å demontere el-batterier. Nå for han og andre batteriforskere ved UiA Forskingsrådets støtte til å satse enda mer på batteriforskning. (Arkivfoto)
Ola Borten Moe, foto

Ola Borten Moe

– Forskningsinfrastruktur, som laboratorier og datakraft, er nødvendig for at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer skal yte sitt beste. Oppdatert og relevant infrastruktur styrker kapasiteten og kvaliteten i forskningen, og dermed vår evne til nyskapning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en kommentar til tildelingen som ble gjort rett før jul.

Selve tildelinge foregikk gjennom Forskningsrådet innenfor områdene forskningsinfrastruktur og kapasitetsløft. Begge er områder som fokuserer på å løfte allerede god forskning i Norge til et internasjonalt ledende nivå.

Styrker batteriforskningen på Sørlandet

Innen området forskningsinfrastruktur fikk UiA to tildelinger. Den ene gikk til prosjektet Norwegian Advanced Battery Laboratory (NABLA), et laboratorie- og forskningssamarbeid mellom IFE (Kjeller), FFI, SINTEF ENERGI AS, SINTEF AS, UiO, NTNU, og Universitetet i Agder.

Prosjektet er invitert til forhandlinger med Forskningsrådet om den nøyaktige støttesummen, men det er allerede nå klart at UiAs del vil utgjøre ca. 4,4 millioner kroner. Pengene vil i stor grad gå til to områder knyttet til UiAs sterke batterisatsing. Det ene er utstyr til kamerasystemer, balansemålinger, ultralydmåling og elektrokjemiske målinger av spenning og strøm i batterier. Det andre er utstyr knyttet til testing av gjenbruksbatterier og ytelser under ulike klimaforhold.

Michael Rygaard Hansen, foto

Michael Rygaard Hansen

– Dette er svært gledelige nyheter. Vanligvis er det utfordrende å få støtte til infrastruktur knyttet til forskningsprosjekter, men det er altså dette vi har fått denne gangen. Prosjektet styrker også nettverket vi har med andre forskningsmiljøer på dette området, noe som selvsagt også er svært positivt, ikke minst sett i en nasjonal sammenheng samt for hele batterisatsingen på Sørlandet, sier dekan Michael Rygaard Hansen ved Fakultet for teknologi og realfag.

Digital infrastruktur for kunstig intelligens

Det andre prosjektet som har fått støtte til forskningsstruktur er Norwegian Artificial Intelligence Cloud, et samarbeid mellom UiO (Oslo), SIMULA, NORCE, UiB, SINTEF AS, UNINETT Sigma2, NTNU, UiT og Universitetet i Agder.

Prosjektet skal bygge og utvikle en digital infrastruktur i Norge som skal sikre at norske forsknings-, utdannings-, og innovasjonsaktører innenfor mange fagfelt vil få tilgang til nødvendig kompetanse og e-infrastruktur for kunstig intelligens. En slik infrastruktur er blant annet også ventet å få stor betydning for at regjeringens mål om å ta i bruk kunstig intelligens kan nås i løpet av så få år som mulig. UiA sin del i prosjektet er ventet å være på ca. 3,2 millioner kroner, ut av en totalramme på 72 millioner kroner.

Raskere utbygging av havvind

Også andre forskningssøknader fra UiA fikk støtte på slutten av fjoråret. Innen området for kapasitetsløft , der fokus er på regionalt samarbeid og utvikling mellom kompetanseinstitusjoner, næringsliv og industri, fikk samarbeidsprosjektet ImpactWind Sørvest støtte.

Hovedmålet med prosjektet er å muliggjøre raskere utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom utvikling av forskningsbasert kunnskap og bygging av langsiktig utdannings- og forskningskapasitet for effektive konsesjonssøknadsprosesser.

Foruten UiA, som mottar 1,8 millioner fra Forskningsrådet gjennom prosjektet, består samarbeidspartnerne av NORCE Rogaland, UiB og UiS (forskningspartnere) og Aker Offshore Wind, NorSea Group, Norseman, Shell, BKK, Agder Energi, DeepWind og Nordic Circles (industripartnere). Totaltildelingen til prosjektet er 56 millioner kroner.

Kunstig intelligens i Dyreparken

Også prosjektet AIM: AI-drevet Multiformatunivers, et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand Dyrepark, UiA og InDesign fikk støtte i forskningsrådets siste tildelingsrunde i fjor, som innovasjonsprosjekt i næringslivet.  Totalrammen er på ca. 14 millioner kroner, og prosjektet mål er å ta i bruk kunstig intelligens på dyreparkens ulike besøksflater – både fysisk i parken og på parkens digitale plattformer (multiverset) – blant annet for å lære mer om hvordan besøkende bruker og oppfatter parkens mange tilbud. 

Bærekraft i høgre utdanning

I tillegg ble det på slutten av året i fjor kjent at Fakultet for helse- og idrettsfags prosjektsøknad via forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv fikk EU-støtte gjennom Erasmus + til forskningsprosjektet Sustainable Competence in Higher Education (SustainComp).

Prosjektet, der UiA-forskere samarbeider med kollegaer i Danmark, Tsjekkia og Slovenia, har som mål å bygge bro over gapet mellom sektordelte og fagbaserte nasjonale læreplaner innen høgre utdanning, slik at disse får innhold som ivaretar dagens behov for kompetansebasert, integrert, tverrfaglig og transformativ høyere utdanning, og som er i samsvar med Erasmus+-programmets læringsmål.

Arbeidet vil kunne påvirke og oppdatere gjeldende og nye læreplaner for lærer-, sykepleier-, ernærings- og miljøutdanninger over hele Europa - særlig knyttet til digital kompetanse, ferdigheter på tvers, og interkulturell kommunikasjon. Prosjektets totale tildeling er på 2,4 millioner euro.