0
Hopp til hovedinnhold

Fikk 1 mill. til innovative verktøy om konfliktforståelse

Det europeiske RePAST-prosjektet ved UiA har fått en million kroner av Norges Forskningsråd for å hjelpe barn, unge og voksne i Norge til bedre å forstå hvordan tidligere tiders vanskelige historiske konflikter påvirker oss i dag.

Skjermbilde fra dataspillet omtalt i saken
INTERAKTIV PEDAGOGIKK: Et eget faktabasert pedagogisk dataspill er utviklet i RePAST-prosjektet. Spillet, som blant annet fokuserer på kildekritikk tilknyttet konfliktområder, vil bli tilbudt skoler over hele Europa, inkludert Norge. (Ill.: Skjermdump fra spillet).
Kenneth Andresen, profilbilde

Kenneth Andresen

– Dette er veldig bra. Vi vet etter hvert, gjennom RePAST, en god del om hvordan man i andre europeiske land forholder seg til konflikter som har utgangspunkt i historien, som i Kosovo, Spania og Tyskland. Midlene vi har fått av Forskningsrådet gjør oss i stand til å formidle hvordan vi kan overføre denne kunnskapen til hvordan vi selv forholder oss til slike konflikter her hjemme i Norge, sier dosent Kenneth Andresen ved Institutt for nordisk og mediefag.

– Dette kommer på et tidspunkt der diskuterer ulike framstillinger av Norges vanskelige historie i under andre verdenskrig, ikke minst gjennom debatt om dokumentarbøker, spillefilmer og TV-serier, som for eksempel Atlantic Crossing. Så temaet er høyaktuelt også her i Norge, sier Andresen.

Fokus på konflikter i Europa

Bilde fra krigen på Balkan på 1990-tallet

FORTIDENS KONFLIKTER: I flere land i Europa preger tidligere konflikter hvordan innbyggerne forholder seg til hverandre i dag. Bildet er fra krigen på Balkan på 1990-tallet. (Foto: Scanpix)

Pengene fra Forskningsrådet kommer fra FORSTERK-programmet, der målet er å forsterke virkningen av europeiske forskningsprosjekter som norske forskere deltar i, i Norge. Tilskuddet til UiA knytter seg til det felleseuropeiske forskningsprosjektet RePAST – Revisiting the Past, Anticipating the Future, som er finansiert med 2,5 millioner euro gjennom det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020, verdens største rammeprosjekt for forskning. 

Gjennom RePAST, som i 2017 ble initiert av Universitetet i Agder, har et konsortium bestående av 26 forskere fra ni universiteter i åtte land i Europa, sammen med en større ekspertgruppe av diplomater, EU-byråkrater, tidligere FN-arbeidere og tids- og stedsvitner fra land med interne konflikter, sett nærmere på hvordan eldre konfliktdiskurser hentes frem og påvirker konflikter i dag også. Hensikten er å få innsikt i og gi råd til beslutningstakere og sivilsamfunn om hvordan slike skygger fra fortiden kan håndteres i dag.

Case-studier i land med konflikter

– I arbeidet har vi gjennomført case-studier i Bosnia-Hercegovina, Kypros, Tyskland, Hellas, Kosovo, Irland, Polen og Spania – alle land som har gjennomlevd store konflikter tidligere. Vi ønsker å forstå hvilke aspekter av ulik vanskelige arv som lever på en problematisk måte i dag, og som skaper hindringer for integrasjonen og forholdet til de forskjellige befolkningene i Europa, sier Kenneth Andresen.

– Målet er ikke vært å skape en felles forståelse av fortiden, men å skape et bedre klima for å forstå hvordan fortiden både skiller og forener oss som innbyggere i et land og også i Europa. Det er også et mål å gjøre dette slik at den oppvoksende slekt bedre kan se hvordan fortidens konflikter ikke alltid må være med på å skape konflikter i dag, sier han.

Interaktivt dataspill og mørk turisme på norsk

Som en del av forskningsarbeidet er det utarbeidet flere formidlingstiltak rettet mot barn, unge og voksne i landene som er undersøkt. Det er laget et interaktivt dataspill for bruk i skolene, for blant annet å utvikle elevenes evne til å skille udokumenterte påstander og historier fra dokumenterte kilder. Spillet, som foreløpig finnes i en beta-versjon,  introduseres i flere land i Europa til neste år.

Det er også laget et eget digitalt verktøy som skal brukes til egen-guidede turer og undervisning knyttet til «dark tourism», eller «mørk turisme», i åtte europeiske byer. Dette er turisme til områder som har gått igjennom ulike konflikter, en økende trend i turisme i Europa. Videre er det planlagt formidlingskonferanser både i Brussel og i en rekke europeiske land i nær fremtid om hvordan historier fra fortiden påvirker vår forståelse av konflikter i dag.

Undervisning og dokumentarfilm

– Det interaktive dataspillet foreligger i dag kun på engelsk og på språkene i landene som er undersøkt direkte. Men alle land har gamle konflikter som påvirker forståelsen av samfunnet i dag, også Norge. Vi vil derfor å oversette dataspillet til norsk, slik at det kan tilbys til norske skoler og eventuelt andre interesserte også, sier Kenneth Andresen.

Det skal også lages en dokumentarfilm basert på livene til mennesker som levde gjennom konfliktene i Kosovo på 1990-tallet, og hvordan d opplever dette i dag. Dette arbeidet er i dag påbegynt gjennom et samarbeid mellom UiA og produksjonsselskapet Dokufilm AS i Kristiansand.

– Midlene fra Forskningsrådet vil dermed gi RePAST-prosjektet verktøy til å synliggjøre prosjektets resultater og innovasjon Norge også, og vil være et fint tillegg til formidlingen som opprinnelig var planlagt i andre land i Europa nå som prosjektet ferdigstilles, sier dosent Kenneth Andresen.

EU-prosjekt utviklet på UiA

  • RePAST er et treårig prosjekt som undersøker hvordan europeiske land håndterer urolig fortid i dag gjennom analyser av konfliktdiskurser som er forankret i fortiden.
  • Prosjektet er finansiert gjennom EUs Horisont 2020, verdens største rammeprogram for forskning. 26 forskere fra ni universiteter i åtte land i Europa er med.
  • Kypros, Tyskland, Polen, Hellas, Bosnia, Kosovo, Irland og Spania er land som opplever konfliktdiskurser forankret i fortiden.
  • Fire områder belyses særlig: Det offisielle og det muntlige kollektive historieminnet; hvordan diskursene fremtrer i journalistiske og sosiale medier; hvordan diskursene fremtrer i kunstverk og kulturbegivenheter, og hvordan diskursene fremtrer i den politiske debatten. 
  • UiAs hovedrolle i prosjektet er å kartlegge hvilken rolle journalistikk og sosiale medier har i utbredelsen av gamle konflikter i Europa dag. Prosjektet skal, når det er ferdig i 2021, foreslå strategier, både på politisk og samfunnsmessig nivå, som kan styrke europeisk integrasjon.
  • Prosjektet er utviklet av og på UiA etter en grunnidé av dosent Kenneth Andresen i samarbeid med UiA-forsker Abit Hoxha.