Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Familien gjør oss mer religiøse

Folk som gifter seg og får barn, blir mer religiøse. Samboerskap har ikke den samme effekten, viser forskning.

Foto av barn og voksen med foldede hender
Folk som har fått barn og stiftet familie, scorer høyere på religiøse trekk. Undersøkelsen er gjort i Storbritannia, men situasjonen er mest sannsynlig den samme i Skandinavia, mener professor Morten Blekesaune. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Er det virkelig slik at religiøse mennesker får flere barn enn ikke-religiøse? Det har forskere lenge antatt.

Ny forskning viser at vi heller må forstå det motsatt: Vi blir mer religiøse av å gifte oss og få barn.

– Funnene våre går på tvers av den dominerende oppfatningen. Religiøse mennesker stifter gjerne familie tidligere i livet, og dette kan ha påvirket tidligere funn, sier Morten Blekesaune.

Blekesaune er professor på Universitetet i Agder. Sammen med en kollega har han nylig publisert en artikkel om temaet i tidsskriftet European Sociological Review.

Foto av Morten Blekesaune

Morten Blekesaune er professor på Institutt for sosiologi og sosialt arbeid på Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Fant en rask endring

Blekesaune startet med å gå på jakt etter de beste dataene på området. Disse fant han i The British Household Panel Survey, som ble gjennomført mellom 1991 og 2009.

Undersøkelsen utmerket seg ved å følge tusenvis av husholdninger og enkeltindivider.

Deltakerne ble spurt om hvor viktig religion var i livet deres, hvor ofte de deltok i religiøse seremonier, og om de var aktive i religiøse organisasjoner.

– Det var interessant å se hvor raskt endringen inntraff. Vi vet for eksempel at det å få barn kan gjøre folk mer tillitsfulle. Det skjer over mange år. Men økningen i religiøsitet skjer veldig raskt. Så raskt at vi ikke kan si hvor raskt det skjer engang, sier Blekesaune.

Effekten var større for dem som allerede var religiøse. Men den var også til stede for mennesker som i utgangspunktet ikke ble regnet som religiøse.

Går imot gamle argumenter

Sekularisering er når religion mister innflytelse over enkeltmennesker, kultur eller samfunn. Et av argumentene mot at dette vil tilta, har nettopp vært at religiøse får flere barn.

– Om religion til en viss grad går i arv, så ville dette dempe tendensen til at samfunnet blir mer sekulært over tid. Nivået av religiøsitet vil til en viss grad bli opprettholdt. De nye funnene våre motsier denne teorien, sier Blekesaune.

Flere forklaringer

Men hva er det som fører til denne endringen i folks religiøsitet? Der har forskerne ingen klare svar, men flere teorier.

En mulig forklaring kan være at mennesker ofte går inn i mer tradisjonelle kjønnsroller når de gifter seg.

– Religiøse samfunn legger vekt på foreskrevne roller i samlivet. For mange kan det gjøre livet enklere med en religion som sier hvordan ting skal være. Det blir mindre diskusjoner og krangling om kjønnsroller, sier Blekesaune.

En annen forklaring kan være at det å gifte seg og få barn er en langsiktig kontrakt. Å gå inn i en sosial rolle sammen med andre i et religiøst samfunn, forsterker kontrakten og gjør den vanskeligere å bryte. Slik kan religion bidra til større stabilitet for kjernefamilien, og være fordelaktig for begge parter.

Det kan også være en tredje forklaring:

– Mange tenker kanskje at tilknytning til en religiøs organisasjon er bra for barna. At de får gode omgangsvenner, og at andre troende er folk man kan stole på. Dette kan være viktig for foreldrene, sier Blekesaune.

Gjelder flere religioner

De fleste som deltok i undersøkelsen var kristne, men flere var også muslimer. Det var for få deltakere som tilhørte andre religioner til at det var mulig å trekke konklusjoner om dem.

– Både kristendommen, jødedommen og islam er ganske samstemte om betydningen av ekteskap og barn. Det er ingen grunn til å tro at det er store forskjeller mellom dem når vi ser etter effekten av kjernefamilien på religiøsitet, sier Blekesaune.

Kilde: Does forming a nuclear family increase religiosity? Longitudinal evidence from the British Household Panel Survey i European Sociological Review.