0
Hopp til hovedinnhold

Falske anklager om valgfusk truer demokratiet

Det tok mer enn en måned før vinneren av det historiske presidentvalget i Peru ble utropt. Her forklarer Astrid Bredholt Stensrud bakgrunnen for dette.

Cusco i Peru, foto

Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 14. juli 2021.

For første gang har en lærer og fagforeningsleder fra Andesfjellene fått flest stemmer i presidentvalget i Peru. Motkandidaten nekter å anerkjenne resultatet fra valget 6. juni og prøver å underkjenne stemmene til fattige arbeidere og urfolk.

Etter en polarisert valgkamp fikk Pedro Castillo flest stemmer i høylandet og regnskogen. Høyrepopulisten Keiko Fujimori fikk størst oppslutning i byene langs kysten.

Siden kolonitiden har Peru vært splittet mellom den urbane eliten på kysten og fattige områder i Andes og Amazonas. Denne splittelsen er ikke bare økonomisk, men også preget av rasisme mot urfolk og småbønder.

Ifølge de siste tallene leder Pedro Castillo med 50,12 prosent. Dette er en historisk seier for alle de som aldri har hatt en stemme i styringen av landet, men eliten frykter å miste sine privilegier.

Dette er en historisk seier for alle de som aldri har hatt en stemme i styringen av landet.

Keiko Fujimori kom raskt med anklager om valgfusk. Målet ser ut til å være å ugyldiggjøre stemmene til urfolk og småbønder.

Dette minner om Trumps strategi i USA. Det blir sådd tvil om valgets legitimitet gjennom å henvise til ugyldige valgprotokoller. I tillegg har det kommet fram at pensjonerte militære har oppfordret til kupp.

Situasjonen minner også om Keikos far og tidligere president Alberto Fujimori, som oppløste kongressen i et selvkupp i 1992. Fujimori styrte med jernhånd på 90-tallet, og hans datter Keiko ble førstedame etter at moren ble kastet ut da hun forsøkte å avsløre korrupsjon.

Fujimoris støttespillere legger vekt på at han knuste geriljaen Lysende Sti. I ettertid har det blitt avslørt brudd på menneskerettigheter, inkludert massakre på universitetsstudenter som var mistenkt for å støtte geriljaen. Fujimori soner en 25 år lang fengselsstraff på grunn av menneskerettighetsbrudd.

Fujimoris sikkerhetssjef Montesinos ble også dømt for bestikkelser og maktmisbruk. I et opptak av en telefonsamtale fra fengselet, hører man hvordan han nå forsøkte å manipulere valget ved å koordinere bestikkelser av den nasjonale valgkomiteen.

Keiko Fujimori ble selv arrestert i 2018 for korrupsjon og hvitvasking av penger og risikerer 30 år i fengsel.

Keiko går i sine fars fotspor, og flere har advart om at hun vil søke å skaffe seg maktmonopol. Allerede dagen etter valget ble det kjent at flere journalister i TV-kanalen América TV sa opp i protest etter at de skal ha blitt beordret til å støtte Keiko i valgkampen.

Castillo ble utsatt for en mediekampanje som fyrte opp under frykt for kommunisme. Fremstillinger av Castillo i media spilte også på stigmatiserende stereotypier av folk fra Andesfjellene.

Eliten i Lima identifiserer seg med det moderne Europa. De sosiale hierarkiene er basert på ideer om «rase» som ble dannet under koloniseringen. Rasismen preger fortsatt landet i dag, 200 år etter uavhengigheten fra Spania.

Den yngre generasjonen kaller seg bicentenario, som betyr 200-års-generasjonen. Den nye generasjonen sto i spissen for opprøret som fylte gatene i landets byer i fjor høst. Tusenvis protesterte mot korrupte politikere.

Korrupsjon og sosial uro har sammenheng med markedsliberaliseringen under Fujimori på 90-tallet, der transnasjonale selskaper ble invitert til å kjøpe opp statlige selskaper og investere i gruvedrift. Dette førte til konflikter mellom lokalsamfunn og gruveselskaper.

Landets sosiale ulikheter har blitt dypere etter et år med koronapandemien. Koronaen har krevd 194.000 liv i Peru, som dermed er landet med flest dødsfall per innbygger på grunn av covid. Pandemien har sendt millioner ut i arbeidsløshet og fattigdom.

Castillo har lovet kamp mot ulikhet og korrupsjon, endring av den nyliberale politikken og mer statlig styring. Da valgresultatet ble truet av Keikos anklager om fusk, trakk Castillos velgere ut i gatene for å vise at de igjen er klare til å forsvare demokratiet.

På sosiale medier har det blitt delt brev og videoer med erklæringer fra valgkomiteer i høylandet og regnskogen, hvor medlemmer reagerer på anklager om falske signaturer.

Den nasjonale valgkomiteen ble ferdig med formalitetene denne uka, alle anklager om forfalskninger har blitt offisielt avvist, og det forventes at Castillo blir anerkjent som offisiell valgvinner i løpet av noen få dager.

Castillos suksess må sees i lys av avkolonisering, som er en bevisstgjøring rundt maktstrukturene fra kolonitida som fortsatt preger Latin-Amerika.

Dagen etter valget la Castillo ut en melding på Facebook hvor han uttrykte takknemlighet ovenfor Tupac Amaru II og Micaela Bastidas.

De var ledere for et urfolksopprør mot kolonimakten i 1780, og de er ikke glemt av dagens peruanere. «Vi kommer tilbake og nå er vi millioner», skrev Castillo.

Samtidig vil ikke dette løse alle sosiale problemer. Castillo er motstander av abort og homofile ekteskap. Her er han på linje med Fujimori.

Under pandemien har vold og drap av kvinner økt dramatisk. Derfor har det blitt satt på agendaen at det er viktig å undervise om kjønn og likestilling i skolen. Castillo har imidlertid sagt klart fra om at dette ikke vil bli prioritert i hans regjering.