– En smakebit på livet som realfagslærer

– Vet dere hvorfor barn ikke liker bitre smaker? Det er fordi giftige ting i naturen ofte smaker bittert. Men fortsett for all del med tran og salat, selv om smaken er bitter, sier Ola Morset (24) med et smil.

Sammen med medstudent Even Høyer (24) står han ikledd hvit lab-frakk og vernebriller i et undervisningsrom på Campus Kristiansand. Til vanlig er Ola og Even studenter ved grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn, med fordypning i naturfag og matte. I dag underviser de i kjemi, nærmere bestemt om syrer og baser, for ti sjuendeklasseelever fra Lovisenlund skole i Kristiansand.

– Mye av utfordringen ligger i at vi ikke kjenner elevene fra før. Vi vet lite om elevforutsetningene på forhånd, sier Even Høyer.

Ola nikker.

– Dette er utfordrende, men relevant for fremtidig yrkesliv. Det blir en smakebit på det vi skal gjøre i fremtiden, sier han.

Del av pilotprosjekt

Ola og Even er to av 13 grunnskolelærerstudenter fra Universitetet i Agder (UiA) som har tatt imot 62 elever fra 7. trinn på Lovisenlund skole. I tre dager har elevgruppene fått undervisning av studentene i fysikk, kjemi og biologi. De har snakket om verdensrommet, skrukketroll, økosystemet og pH-skalaen – blant annet. Det er første gang opplegget gjennomføres, og det er en del av pilotprosjektet «Skolelaboratorium for naturfag».

–  Dette inngår i arbeidet for å få på plass et permanent skolelaboratorium for naturfag på UiA. Vi ønsker å skape en fast praksislab her hvor studentene kan få undervise elever slik de nå gjør, sier Anne Vegusdal.

Hun er prosjektleder for pilotprosjektet som har fått 300 000 kroner i støtte, og er ett av seks prosjekter som har fått tildelt lærerutdanningsrelaterte FoU-midler ved Universitetet i Agder. I tillegg har prosjektet fått 340 000 i EVU-midler fra UiA for å utvikle kurs i naturfag for lærere, pluss 400 000 kroner i støtte fra Tekreal.

– Det har vært veldig gøy å se hvordan elevene har jobbet med utforskende aktiviteter i disse dagene. Studentene har gitt oss gode tilbakemeldinger om at dette er en nyttig måte å koble teori og praksis på, sier Vegusdal.

Positive elevtilbakemeldinger

Angelica Vetrhus Omdahl (12) og Vera Sødal Inntjore (12) er dypt konsentrerte mens de tester om en væske er sur eller basisk. Foto: Ingrid Anthonsen.

Elevene på undervisningslaben er i full sving med reagensrør og pipetter. Oppgaven er å finne ut om ulike løsninger er sure, nøytrale eller basiske ved hjelp av indikatorvæsker som rødkålsaft, BTB og metylorange.

– Det er gøy å finne ut hva slags stoff det er og se væskene endre farger, sier Vera Sødal Inntjore (12).

Hun samarbeidet med Angelica Vetrhus Omdahl (12) om lab-forsøkene.

– Det har vært gøy. Vi har lært om nye indikatorer og om pH-skalaen, sier Angelica.

Til lærerstudentene har de følgende tilbakemeldinger:
– De er hyggelige, sier Vera.

– Og flinke til å forklare, sier Angelica.

Mye nerver

Studentene har selv hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegget, og i undervisningssituasjonen blir de observert av faglærere og medstudenter.

– Det er tidskrevende men nyttig å lage opplegg fra A til Å og å stå for all gjennomføring, sier Ola. 

De har flere praksisperioder på ulike skoler bak seg.

– Vi har mye fokus på tilpasset opplæring i praksis. Her vet vi ingenting om elevene, sier Ola.

– Når vi er i praksis får vi vite mye om klassen på forhånd. Her må vi bare bli kjent underveis og ta utfordringene som måtte komme, sier Even.

De mener likevel det er mye å lære av denne formen for praksis.

– Det er veldig spennende, og mye nerver. Vi blir observert av mange underveis og tar en felles evaluering med medstudenter og faglærere etterpå, sier Even.

– Det gøyeste er å gjennomføre noe vi har planlagt nøye. Når vi først er i gang, er det gøy, sier Ola. 

Hele 7. trinn på Lovisenlund skole i Kristiansand besøkte denne måneden Universitetet i Agder, der de fikk undervisning av lærerstudenter i kjemi, biologi og fysikk. Foto: Ingrid Anthonsen.